Pastor beklager forvirring rundt Ekman-pensjon

Total forvirring er ordet som best beskriver hvordan medlemmer i Livets Ord den siste uken har opplevd Ulf og Birgitta Ekmans pensjon.

Etter motstridende menighetsmøter og menighetsbrev rykket pastor i Livets Ord, Joakim Lundqvist ut i sosiale medier denne uken for å roe ned menighetens medlemmer.

I et ferskt intervju med den svenske avisen Världen idag forklarer Lundqvist nå hva som egentlig skjedde med den lukrative avtalen Ulf og Birgitta Ekman fikk. Han erkjenner svikt i kommunikasjon og sier rett ut at en slik avtale de fem opprinnelige styremedlemmene fikk ville aldri blitt inngått i dag.

Full lønn til 75 år

Som Dagen tidligere har fortalt, har de fem opprinnelige medlemmene i Livets ords styre vedtatt en gunstig pensjonsavtale med menigheten. Avtalen innebærer at de fem personene ved sin pensjon får en godtgjørelse som tilsvarer 100 prosent av den lønnen de hadde ved sin avgang, frem til 75 års alder. Deretter trappes lønnen ned til 75 prosent av den opprinnelige sluttlønnen, og blir på dette nivået livet ut.

– Hva var hensikten med pensjonsavtalen?

– Beslutningen ble jo fattet lenge før min tid, og jeg var derfor ikke med i drøftelsen om den. Når jeg nå har forsøkt å skaffe meg et tydeligere bilde av den opprinnelige tanken, virker den å ha vært at dette skulle sees som lønn for at pionerene i arbeidet skulle fortsette å arbeide aktivt i Livets Ord etter pensjonsalderen. Fra det perspektivet fremstår selve grunntanken som mer rimelig, selv om andre problemstillinger gjenstår.

– Så avtalen handlet egentlig ikke om å gi godtgjørelse fordi disse personene skulle trekke seg tilbake?

– Nei, dette er det tydelige bildet jeg får, også når jeg har pratet med dem som arbeidet med å forberede forslaget og beslutningsgrunnlaget.

– Uforsvarlig å ta imot

Ulf og Birgitta Ekman valgte etter sin konversjon til Den katolske kirken i vår å meddele at de ikke lenger ville gjøre krav på den ekstra godtgjørelsen. Ut fra avtalens grunntanke ser Joakim Lundqvist det som helt logisk at de valgte å ikke gjøre krav på sin godtgjørelse.

– Det er naturlig at Ulf og Birgitta avstår fra godtgjørelsen sin, ettersom de ikke lenger er med i menigheten og ikke lenger arbeider her. Noe annet hadde vært uforsvarlig ut fra avtalens grunntanke. Dette kan sees i forhold til Svante Rumar, som fortsatt jobber fulltid og har ansvar for hele bønnearbeidet vårt, til tross for at han nå er pensjonist.

Svante Rumar var sammen med Ulfs svigerinne Maj-Kristin Svedlund og pastor Robert Ekh blant de første fem som satt i styret og som derfor har fått del i avtalen.

Kan ikke belønne lidelse

Det at pensjonsavtalen finnes, ble meddelt på et menighetsmøte i midten av november. I forkant av dette hadde det kommet spørsmål om utformingen av avtalen. På møtes ble avtalen omtalt ut fra at de aktuelle personene hadde måttet tåle særlig lidelse.

– Jeg tror at det ble uttrykt mer spontant. Det er naturligvis helt sant at disse som var pionerer og ledet Livets Ord helt fra begynnelsen har måttet tåle mye lidelse. Det innebærer et enormt press å stå i bresjen for et slikt arbeide, og som øverste leder bærer du en stor åndelig byrde på dine skuldre. Derimot kan jeg ikke se at dette i seg selv skal ha hatt noe å gjøre med grunntanken bak pensjonsavtalen. Det er umulig å stille økonomisk godtgjørelse i relasjon til mengden lidelse noen har måttet tåle. Dessuten er det naturligvis utrolig mange som har båret lidelse og vist enorm oppofrelse for å bygge menigheten vår.

– Uheldig signal

Beslutningen om de gunstige pensjonsavtalene ble fattet i 1998. Det var på et tidspunkt da andre ansatte på Livets Ord ikke hadde noen tjenestepensjon i det hele tatt. Noe som har vakt reaksjoner.

– Har du forståelse for at en del blir opprørt over at en liten skare får veldig gunstige pensjoner, mens andre ikke får noen pensjon i det hele tatt?

– Ja, det har jeg. Jeg kan jo ikke fullt ut redegjøre for hvordan resonnementene gikk omkring dette. Men det er helt klart et uheldig signal når noen personer får en spesiell avtale, mens andre ikke får det. Nok en gang: det ligger vitterlig noe viktig og bibelsk i å hedre personer som har stått i en spesielt utsatt lederposisjon, men det er også utrolig viktig å markere at Livets ords arbeid har blitt bygget og utviklet gjennom veldig mange menneskers hengivenhet, harde arbeid og bønner.

– Skal ikke skje igjen

Joakim Lundqvist forteller at det i lengre tid har pågått en diskusjon og et aktivt arbeid i styret med å forbedre pensjonsvilkårene for alle ansatte i Livets ord. Fra og med 1. januar 2015 omfattes alle, uansett rolle eller posisjon, av samme vilkår.

– En del har reagert på at beslutningen om styrets avtale ble fattet av styret selv. Hvordan ser du på det?

– Det er selvsagt ingen ideell situasjon. Jeg kjenner alles hjerter i styret, vet at hver og en av dem har ofret enormt mye av både tid og egne penger til arbeidet, og jeg har en selvsagt tillit til at ingen av dem har ønsket å sko seg. Derimot er det aldri bra eller tillitvekkende at noen har fattet beslutninger om sin egen økonomiske fordel. Et lignende scenario skal ikke kunne inntreffe igjen, det forsikrer vi oss om nå.

Ekstern komité

– Du har nevnt tidligere at det pågår et forandringsarbeid for å øke gjennomsiktigheten på dette området. Vil du fortelle om det?

– Det som er utrolig viktig for oss fremover nå er å ha klare, tydelige og gjennomsiktige rutiner for hvordan beslutninger om lønn til styre, pastorer og sjefer blir fastsatt. Vi har påbegynt arbeidet med å opprette en helt ekstern komité som skal gis innsyn i alle slike prosesser og gi råd og anbefalinger. Komiteen skal ha stor kompetanse, og ikke stå i økonomisk relasjon til Livets ord og dermed kunne oppfattes som partiske.

Tar selvkritikk

– En del er opprørte over at informasjonen har kommet frem først nå, som svar på klare spørsmål. Finnes det grunnlag for selvkritikk her?

– Absolutt. Når det gjelder kommunikasjon har vi mye igjen å gjøre. Ambisjonen min er at Livets ord skal opptre med åpenhet, tydelighet og gjennomsiktighet i alle deler av arbeidet vårt. Derimot er det ikke alltid enkelt å gjøre avveininger om hva som bør informeres om, siden arbeidet vårt er veldig stort og vidstrakt. Men ikke minst et slikt spørsmål bærer jo med seg en følsomhet som medfører et stort behov for total gjennomsiktighet.

– Når fikk du selv vite om avtalen?

– Det var jo først nylig at det ble aktuelt for noen i styret å gå av med pensjon, og i samråd med det har denne beslutningen blitt aktualisert. Det fulle innholdet i avtalen kjente jeg ikke til før nylig.

Uklar situasjon

På menighetsmøtet i november kom det ikke frem at Ulf og Birgitta Ekman hadde frasagt seg sine godtgjørelser. Dette er noe Joakim Lundqvist beklager.

– Jeg er slett ikke fornøyd med hvordan informasjonen ble formidlet fra vår side, og forstår at det kan oppfattes som merkelig at tydelig og klar informasjon ikke gikk ut fra begynnelsen. Det var dessverre vanskeligere enn jeg trodde å danne et bilde av nøyaktig hva som hadde skjedd her. Dessverre gikk en del informasjon ut fra oss før bildet viste seg å være komplett. Dette var veldig uheldig.

– Når ble dere informert om at de hadde sagt fra seg sine godtgjørelser?

– Den informasjonen jeg nå har er at Ulf og Birgitta straks etter konverteringen uttrykte et ønske om å avvikle pensjonsavtalen. De hadde da allerede på eget initiativ senket sine lønninger og mottok betydelig mindre enn de var berettiget til. Man bør også ha med i betraktningen at Ulf og Birgitta har vært noen av menighetens største givere, blant annet gjennom at Ulf har avstått all royalty på bøker han har skrevet og i stedet gitt dette til menigheten.

Sa nei, fikk likevel

– Det har fremkommet at den ekstra godtgjørelsen fortsatt utbetales, hvordan har det seg?

– Dessverre ble ikke ønsket deres formidlet videre internt, hvilket førte til at godtgjørelsen ble utbetalt lengre enn den skulle ha blitt. I november ble dette korrigert og etterbetalt, og de eneste pengene som nå blir betalt til Ekmans er den pensjonen som har blitt avsatt tidligere. Dette er det som burde ha blitt kommunisert fra begynnelsen, også på menighetsmøtet. Dette er en forsømmelse, og vi kan bare dypt beklage at så ikke skjedde, men det kom i begynnelsen frem ulike opplysninger, og det var som sagt vanskelig å få et helt samlet bilde av alt dette.

– En del mener at det har kommet visse motstridende beskjeder de siste dagene. Hvordan ser du på det?

– Det er helt naturlig at forvirring oppstår når man møter opplysninger som ikke ser ut til å henge sammen. Også for min egen del tok det en stund å få full klarhet i hva som har blitt sagt og hva som har skjedd. Dette er alvorlig, og ikke noe vi kommer til å haste forbi. Den kirken vi vil bygge fremover skal være bygget på tillit, åpenhet, nærhet og lydhørhet.

Må være ydmyke nå

Til sammen innebærer de tre gjenværende styremedlemmenes pensjonsavtaler en kostnad på 36.000 kroner per måned for menigheten Livets ord, utover de avsetninger som har blitt gjort tidligere. Det er en veldig liten del av menighetens totale omsetning. Likevel har noen uttrykt at de nøler med sin givertjeneste. Joakim Lundqvist håper at de som tenker slik skal tenke seg om en gang til.

– Hva er dine egne viktigste konklusjoner fra det som nå har skjedd?

– Det kan ikke betones sterkt nok hvor viktig selvanalyse og selvkritikk er i situasjoner som denne. Selv om det finnes beslutninger og prosesser som jeg beklager dypt, gir dette oss mulighet til å identifisere åpenbare svakheter, og å forbedre og forsterke arbeidet. Da kreves ydmykhet nok til å ikke fornekte eller forsvare bristene, men heller å ta dem på det største alvor og gjøre sitt ytterste for å reparere dem og bygge tillit fremover. Vi kommer aldri til å bli en fullkommen kirke, men vi skal gjøre alt for å bli en kirke som gjentar feil så få ganger som overhodet mulig.

Klart og tydelig nei

– Til slutt: Finnes det grunn til å tro at lignende avtaler vil bli tegnet fremover?

– Nei, et klart og tydelig nei. En slik beslutning ville være helt unaturlig i dag. Jeg som pastor har nøyaktig samme, høyst normale avtale som alle ansatte kommer til å ha fra og med 1. januar 2015. Dette ble besluttet allerede før denne situasjonen oppstod.