Konvertittavtale mellom KrF og regjeringen

Kirkesamfunn skal selv få plukke ut eksperter som skal hjelpe Utlendingsnemnda til å kjenne igjen de ekte konvertittene.

* Her finner dude siste KrF-nyhetene og -debattinnleggene

-----

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Nå skal konvertitter sikres hjelp til å få stadfeste sitt vitnemål i møte medUtlendingsnemnda. Det skjer i en helt fersk avtale mellom regjeringen og KrF.

– Vi må forsikre oss om at de kristne blir ivaretatt, da de kan oppleve forfølgelse dersom de blir sendt tilbake, sier innvandrings- og integreringsministerSylvi Listhaug (Frp).

– Samtidig må vi avdekke de som forsøker å få opphold ved å utgi seg for å være kristne. Det skal vi gjøre alt vi kan for å avsløre, fortsetter hun.

– Dette er et stort framskritt for kvaliteten i saksbehandlingen for konvertitter, sierGeir S. Toskedal, innvandringspolitisk talsperson for Kristelig Folkeparti.

Endring i praksis

Samarbeidspartiet har mast på konkrete tiltak for konvertitter som søker asyl siden samarbeidsavtalen i 2013 slo fast at Utlendingsnemndas behandling av konvertitter og andre som søker asyl skulle utredes.

– Vi må ta folk på alvor. Jeg har hatt møter med folk som har vært dypt fortvilet over avgjørelser som kan synes underlige når vi vet at de kan bli sendt til tortur og forfølgelse, sier Toskedal.

LES:UNE får kritikk i rapport

Det kom etter hvert en utredning, men den førte ikke til noen endring i praksis annet enn at UNE holdt interne kurs og foredrag for å øke komputlendetansen på konvertering og trossamfunn. I tillegg utarbeidet UNE et praksisnotat, somJustisdepartementet lovet å se nærmere på.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Med Sylvi Listhaug (Frp) i ny posisjon som integrerings- og innvandringsminister like før jul, fikk KrF fornyet sitt håp om faktiske endringer for konvertittene. I februar skrev Dagen atKrF setter sin lit til Listhaug i konvertittsaken.

Nå er en konkret avtale i boks.

– Vi har på bakgrunn av asylavtalen med Venstre og KrF sett på måter å styrke saksbehandlingen i saker som angår trosspørsmål og indre overbevisning. Det er ingen tvil om at noen av disse sakene kan være vanskelig å avgjøre for utlendingsmyndighetene. Nå ønsker vi i sterkere grad å trekke på kompetansen til Den norske kirke og andre sentrale frikirkelige trossamfunn, sier Listhaug.

Involverer trossamfunn

Her er punktene regjeringen og KrF er blitt enige om for å kvalitetssikre hvem som er ekte konvertitter og dermed risikerer forfølgelse for sin tro når de sendes hjem:

• Når asylsøkere anker avslag fraUtlendingsdirektoratet (UDI) til Utlendingsnemnda (UNE) skal man i større grad kunneta med seg et eget vitne eller tillitsperson til nemndsmøtet.

Det opprettes en pool med ressurspersoner som UNE kan hente inn i spesielt vanskelige saker om asylsøkeres troverdighet når det gjelder indre overbevisning. Dette blir ikke en rettighet for den enkelte søker.

«Ekspertene» skal kjenne til både teologi og menighetsliv, og plukkes ut i samarbeid med trossamfunn og menigheter i Norge. Det kan være både teologer og lekfolk.

Landinfo, UDI og UNE skal invitere til årlige kontaktmøter medDen norske kirke og andre sentrale, frikirkelige trossamfunn og organisasjoner or å orientere om statusen for konvertitter. Hittil er dette avtalt medDen katolske kirken,Frikirken,Pinsebevegelsen,Metodistene ogNLM.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

• UDI og UNE skal også holde egne dialogmøter med sentrale menigheter og trossamfunn.

• UDI og UNE skal invitere fagpersoner til kurs og foredrag for saksbehandlere og beslutningstakere. Trossamfunn og organisasjoner bør selv få foreslå foredragsholdere.

• Justisdepartementet ber Den norske kirke om å konkretisere hva kirken ønsker å bidra med av religiøs kompetanse. Departementet skal se på om det trengs å opprette spesialiserte enheter med religiøs kompetanse i UDI og/eller UNE.

Trosdimensjonen

– Undertrykkelse og forfølgelse av kristne er en stor utfordring i mange deler av verden. Jeg vil berømme det engasjementet mange norske menigheter har i disse spørsmålene og de har et internasjonalt kontaktnett det er viktig å trekke på, sier Listhaug.

Geir Toskedal i KrF er glad for avtalen med regjeringen endelig er i boks. Han kaller det en oppgradering av trosdimensjonen i asylbehandlingen.

– Det har vært en lang prosess hvor vi har purret på for å få en bedre kvalitet på saksbehandlingen for konvertitter, for å se hvem som er ekte og hvem vi må si ikke oppfyller kravene, sier Toskedal.

LES OGSÅ:Ber prestene sjekke at troen er ekte

Han er opptatt av at reelle konvertitter ikke skal bli sendt tilbake til hjemland der de kan risikere tortur, forfølgelse og død.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Om noen skader en fot eller noe annet, får de en medisinskkvalifisert behandling i asylprosessen. Vi mener at trosdimensjonen krever samme behandling på et faglig grunnlag.

– Hvordan har det vært å samarbeide med Listhaug i denne saken?

– Statsråden har lyttet interessert og imøtekommer KrF på alle punkter. Samarbeidet har gått greit når vi først kom i gang.

Objektive ressurser

Toskedal er fornøyd med at de store kirkesamfunnene skal inviteres til å bidra med erfaringer og forslag til tiltak for å bedre saksbehandlingen for asylsøkere som har skiftet religion.

– Én ting er at UNE skal ha en ressursbank, en annen ting er at de selv kan ansette folk som har religiøs kompetanse og som har kjennskap til hvordan menighetsliv fungerer, sier Toskedal.

Når det gjelder ressursbanken understreker han at personene som bidrar der må ha «tilstrekkelig objektiv vurderingsevne til å hjelpe UNE med disse spørsmålene».

– Vi har fått gjennom at konvertitter kan ha med seg et vitne, men også vitnet må bedømmes. Disse objektive ressurspersonene kan komme inn på UNEs side og vurdere dette.

KIA gleder seg

– Dette høres unektelig svært positivt ut. Dette har vi og andre etterspurt over lang tid, sierRune Fiskerstrand.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han er regionleder iKIA Øst og tidligere nemndmedlem i Utlendingsnemnda (UNE).

Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) har i en årrekke engasjert seg for kvinner og menn som konverterer til kristentro og søker asyl. De har også et landsdekkende konvertittnetttverk, som skal være en ressurs både for enkeltpersoner og menigheter.

De siste årene har det vært svært vanskelig for konvertitter fra Iran å få opphold, sier Fiskerstrand. Nå øyner han håp.

En ekspertliste høres «supert ut», ifølge Fiskerstrand.

– Vil disse tiltakene føre til at flere reelle konvertitter får opphold?

– Det håper vi virkelig. Sakene handler om troverdighet. Enhver asylsak er kompleks. Konvertittdelen er ofte en del av en større asylsak. I en del saker finnes det andre forhold som kan svekke troverdigheten. Men hvis konverteringen blir tillagt større troverdighet, håper vi det betyr at flere får opphold, sier Fiskerstrand.