Setter sin lit til Listhaug i konvertittsaken
Asylsøknader fra konvertitter blir ikke behandlet annerledes nå enn under rødgrønn regjering. Nå er KrF utålmodig.
Det har ikke akkurat vært et hjertevarmt forhold mellomKrF ogFrp i asylspørsmålet. Men nå setter KrFs innvandringspolitiske talspersonGeir Toskedal sin lit til atSylvi Listhaug vil ordne opp i spørsmål om hvordan konvertitters asylsøknader blir behandlet.
En rekke afghanere og iranere har de siste årene søkt asyl fordi de har gått over fra islam til kristen tro. Hvis en afghaner blir trodd på at han faktisk har konvertert, vil han ha rett på asyl i Norge. For iranere er det individuelle vurderinger hvor UNE vektlegger hvordan de praktiserer sin tro.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
KrF har lenge vært bekymret for at asylsøkere som har konvertert til kristentro ikke får god nok asylbehandling. De er bekymret for atUDI ogUNE mangler forståelse for hva det vil si å skifte tro.Utlendingsmyndighetene på sin side er bekymret for at asylsøkere påstår at de har blitt kristne for å øke sjansene for å få asyl.
Samarbeid
Dermed fikk KrF inn et punkt i samarbeidsavtalen med regjeringen at behandlingen av konvertitter skal utredes.
Toskedal opplever at det til nå har kommet lite konkret ut av avtalepunktet.
– Har ikke regjeringen levert på dette punktet?
– De har vært trege i oppfattelsen. Vi har ventet i nesten to år, sier Toskedal. Det fikk han til å ta saken opp med Sylvi Listhaug i forrige uke.
– Listhaug har forståelse for at vi tar opp saken, sier Toskedal.
Ingen endring
I slutten av desember sa statssekretærJøran Kallmyr (Frp) til Dagen at regjeringen har fulgt opp punktet i samarbeidsavtalen om å utrede situasjonen for konvertittene. Han opplyste at UNE vil vurdere en rekke endringer i praksis.
En måned senere la UNE frem en ny praksisrapport om håndteringen av saker med religiøs forfølgelse i perioden 2013-2015. Dagen har spurt UNE hvilke endringer de har vurdert i praksis. UNE svarer at det i rapporten ikke kan konstateres noen endringer i praksis.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dialogmøter
KommunikasjonssjefBjørn Lyster viser til at UNE våren 2015 hadde en rekke dialogmøter med ulike trossamfunn.
«Formålet med møtene var å få oppdatert kunnskap og informasjon om menighetenes kontakt med asylsøkere som anfører å ha konvertert. Møtedeltakerne ble dessuten oppfordret til å komme med innspill til spørsmål som UNE kan bruke i troverdighetsvurderinger», skriver Lyster i en e-post til Dagen.
Slike møter bør avholdes «av og til, kanskje med noen års mellomrom», ifølge Lyster. Han understreker at møtene kom i stand uavhengig av den regjeringsbestilte rapporten fraCecilie Schjatvet om behandlingen av konvertitter (se faktaboks).
– Ikke oppmuntrende
Toskedal er ikke imponert over fremgangen i saken og stiller seg undrende til at UNE ikke har endret praksis.
– Det synes jeg ikke var særlig oppmuntrende, sier Toskedal, som også reagerer på at UNE bare vil ha møter med kirkesamfunn «med noen års mellomrom».
– Hva er ikke oppfylt?
Dagen har snakket med statssekretær Marit Berger Røssland (H) iJustisdepartementet etter at Toskedal tok saken opp med Listhaug.
– Vi har fått informasjon fra UNE om at rapporten som kom i fjor vår har ført til at de arbeider annerledes med sakene. De har hatt interne kurs og foredrag for å øke kompetansen på konvertering og trossamfunn. Så har vi ventet på praksisnotatet fra UNE, sier Berger Røssland.
Statssekretæren understreker at regjeringen er opptatt av å ha nær kontakt med KrF ogVenstre om de mener det gjenstår noe oppfølging. Hun understreker at avtalen ikke har lovet en konkret endring i hvordan sakene med konvertitter blir behandlet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Vi vil snakke med KrF og Venstre om hvor langt de mener vi er fra å oppfylle punktet. Nå har vi fått praksisnotatet. Nå får vi se om det er grunn til å gjøre endringer, men vi kan ikke love at det skjer.
– Vil dere ta initiativ til å invitere KrF og Venstre til samtaler om dette?
– Vi har jevnlige møter for å oppfylle sider av asylavtalen. Vi er opptatt av å sikre rettigheter for religiøse minoriteter. Samtidig er det viktig at utlendingsmyndighetene gjør ordentlige vurderinger av troverdighet og forhold rundt det. Man er opptatt av at å finne ut om historiene er reelle.
