- Jeg ønsker meg et samfunn for alle
Den mest grunnleggende av alle menneskeretter, retten til liv, er ennå ikke en del av Grunnloven.
Marte Wexelsen Goksøyr (32) satte fingeren på en åpenbar mangel i Grunnloven da hun søndag deltok på åpningen av 200-årsjubileet for den norske konstitusjonen.
Det bør være en tankevekker for alle samfunnsbevisste mennesker i dette landet at skuespilleren og foredragsholderen framstår på direktesendt, riksdekkende TV og nærmest må trygle om retten til å leve:
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Jeg har selv Downs Syndrom. Jeg er ikke syk men jeg har et kromosom ekstra. Jeg vil leve, avsluttet hun sin appell.
Sorteringssamfunn
Hun stilte også spørsmål ved om vi vil ha et sorteringssamfunn der vi dyrker det perfekte, der vi fjerner de som er uønskede, og svarte selv:
- Et slikt samfunn ønsker ikke jeg. Jeg ønsker meg et samfunn som setter solidaritet og likeverd i sentrum. Et samfunn for alle. Alle mennesker skal bli inkludert, alle skal bli trodd på, at de kan. Alle mennesker er forskjellige og alle mennesker har samme verdi.
Det er egentlig ganske forstemmende å måtte konstatere at et opplyst samfunn som det norske ikke har kommet lenger på 200 år enn at vi fortsatt trenger slike vekkere og påminnelser.
Det er jo ikke slik at det mangler initiativer eller forslag for å endre på mangelsituasjonen. I Stortinget ligger det allerede flere forslag til endringer i Grunnloven som handler nettopp om å inkludere de delene av menneskerettighetene som ikke allerede er dekket av dagens ordlyd.
Rett til liv
Kristelig Folkeparti har i hver eneste stortingsperiode siden loven om selvbestemt abort ble vedtatt, foreslått å grunnlovsfeste retten til liv. Like mange ganger er forslaget blitt nedstemt i nasjonalforsamlingen. Et nytt forslag ligger på Stortingets bord. Det skal behandles av det sittende Stortinget innen 2017.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ikke nok med det: Stortinget oppnevnte et eget Grunnlovsutvalg i 2009, under ledelse av tidligere stortingsrepresentant og professor Inge Lønning. Utvalget fikk som oppgave «å utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven. Formålet er å styrke menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter grunnlovs rang».
Det er altså gjort et arbeid allerede, og konklusjonene ble lagt fram for to år siden. Uvalgsleder Lønning pekte spesielt på at den «mest grunnleggende menneskeretten er retten til liv fordi alle andre retter får lite innhold når det ikke først er en rett til liv.»
Hva nå?
Stortinget vedtok i 2012 å ta inn et formål i paragraf 2 som sier at Grunnloven skal sikre «demokrati, rettsstat og menneskerettigheter». På et seminar om Grunnloven i Stortinget for et drøyt år siden påpekte Lønning at en naturlig konsekvens av den nye formålsparagrafen burde være at menneskerettighetene kan gjenfinnes i resten av Grunnloven. Men så langt har ikke Stortinget gått ennå.
Goksøyrs utspill ved åpningen av grunnlovsjubileet er også aktuelt sett ut fra den medisinske utviklingen som åpner for stadig nye måter å sortere liv på. Helsedirektoratet og Bioteknologinemnda vurderer nå en ny metode for å påvise kromosomfeil ved fosteret. Blodprøven gjør det også mulig å bestemme fosterets kjønn.
I følge ekspertene vil en slik metode blant annet ikke føre til risiko for spontanabort. Det er nærmest komisk med en slik form for omtanke når en vet hvor mange som velger abort når de får påvist at fosteret har Downs Syndrom.
La meg derfor sitere fra Kong Haralds åpningstale søndag: «La 2014 bli et år hvor vi står opp for det som virkelig betyr noe for oss».
DAGEN
Artikkelen fortsetter under annonsen.
