Feirer Grunnloven med nasjonal bønnedag
Kirkerådet oppfordrer alle landets menigheter til å markere grunnlovsjubileet i gudstjenesten søndag 23. februar.
Datoen er valgt fordi den danske stattholderen, prins Christian Frederik i februar 1814 meddelte landets biskoper at alle menigheter skulle samles i kirkene på en ekstraordinær bededag.
Den dagen fikk de høre at prinsen, som nasjonens regent, hadde overtatt styret av landet, og at folket kunne berge sin frihet ved å slutte opp om ham.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Store deler av Østlandet ble gudstjenestene med valg av valgmenn holdt 25. februar 1814. I resten av landet pågikk valg utover i mars. For Nord-Norges del utover sommeren på grunn av de lange avstandene og tidsgapet som nord ble påført. Av den grunn var ikke Nord-Norge representert på Eidsvoll.
Nasjon og kirke
Da programmet for jubileet ble presentert i fjor høst, uttalte Kirkerådets direktør, Jens Petter Johnsen, at kirken er opptatt av at 200-årsjubileet både skal gi oss kunnskap om vår nasjons og kirkes felles historie, og peke på kirkens ansvar for å tale og handle der frihet og menneskerettigheter trues.
- Å sikre friheten er Grunnlovens kjerne. Ikke minst må vi bekjempe vrangforestillinger om at «de norske verdiene» er truet av et åpent fellesskap med respekt for mangfoldet. Norge skal inkludere alle i det store «vi», sa kirkerådsdirektøren.
Johnsen, som også er medlem at Stortingets hovedkomité for grunnlovsjubileet, påpekte at de som valgte de 112 utsendingene til Eidsvollsforsamlingen ble valgt i kirkene. Dessuten var det 14 prester blant Eidsvollsmennene.
- Jubileet er viktig også for kirken. Det gir oss blant annet en anledning til å se dagens forhold mellom kirke og stat i et større perspektiv. I en debatt som lett preges av kortsiktige krav om raske endringer, er det store perspektivet nyttig, sa Johnsen.
Eidsvoll og Nidaros
Andre nasjonale kirkelige markeringer skal skje både på Eidsvoll og i Trondheim.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Stortinget og Eidsvoll 1814/Norsk Folkemuseum planlegger en gudstjeneste i Eidsvoll kirke torsdag 10. april, som var dagen for riksforsamlingens første møte i 1814. Jubileumsgudstjenesten skal handle om alle menneskers likeverd.
Mandag 19. mai blir det også gudstjeneste med nasjonal karakter på Eidsvoll. Det var den dagen Grunnloven ble undertegnet i 1814. Programmet for dagen er omfattende og innledes med historisk tablå med kong Christian Frederiks trontale i Rikssalen.
Deretter følger en historisk kortesje fra Eidsvollsbygningen til Eidsvoll kirke der det altså blir Nasjonal gudstjeneste med historisk og dagsaktuelt innhold. Det hele avsluttes med hagefest i prestegårdshagen med teaterforestilling.
Allerede dagen etter inviterer Den norske kirke til nasjonal, økumenisk gudstjeneste i Nidarosdomen. Den skal symbolisere enhet og mangfold i det nasjonale fellesskapet. Det blir lansering av boken «Vår kristne og humanistiske arv» umiddelbart etter gudstjenesten.
Nidaros domkirke har i samarbeid med Bispemøtet også planlagt en konferanse i tilknytning til gudstjenesten.
Kultur på tur
Kirkerådet er også ansvarlig for vandreutstillingen «Tidemand og Gud». Den er en 200-årsmarkering både for Adolf Tiedemann og Grunnloven.
Utstillingen åpnes lørdag 6. juni i Rosendal der den blir stående fram til 10. august. Deretter flyttes den til Mandal med siste åpningsdag 14. september.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Formålet med utstillingen er å formidle hvordan ytringsfriheten ble uttrykt gjennom Tidemands malerier.
Kirken og Grunnloven
Kirken og biskopene var sentrale aktører ved valget av 112 menn som utgjorde Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814
I løpet av jubileumsåret 2014 vil Den norske kirke stå bak fire nasjonale, gudstjenestelige markeringer
Det største arrangementet blir 23. februar der alle menigheter blir oppfordret til å delta på bønnedag for folk og land
