Hvem skal få info om genene våre?
Først skraper du løs noen celler fra innsiden av munnen med en vattpinne og sender den til Island. To uker etter får du en e-post fra selskapet om at prøven er klar.
Så enkelt er det å analysere dine egne gener. Det gjorde i hvert fall den danske forskningsjournalisten Lone Frank da hun arbeidet med boka «Mine vidunderlige gener».
- Det er på det tidspunktet at man føler at nå er det plutselig personlig, fortalte Frank på et av Bioteknologinemndas åpne debattmøter i november 2011, som er gjengitt i bladet Genialt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Viktig for nemnda
Gentesting vil trolig bli en viktig sak for den nye Bioteknologinemnda, tror den nye nestlederen Bjørn Myskja.
- Den store utfordringen er kanskje ikke først og fremst på reproduksjonsfeltet, men all den nye kunnskapen om genomikk som kommer, sier Myskja, som er professor ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU.
Genomikk er studier av det fullstendige genmaterialet til et individ.
- Kartlegging av gener vil få stor betydning for utvikling av diagnoser og medisiner fremover og mange vanskelige spørsmål vil oppstå, sier Myskja.
Han peker på diskusjonen om å utvikle internasjonale biobanker med biologisk materiale og helseinformasjon.
Vil forebygge
Journalisten Lone Frank tror gentester kan motivere folk til å la seg undersøke for sykdommer de får vite de er disponert for eller til å yte en ekstra innsats for å forebygge dem.
Professor og kreftforsker Eiliv Lund ved Universitetet i Tromsø understreket på samme seminar, gjengitt av Genialt, at risikovurderinger ut fra gentester alene sier lite om sannsynlighet for de aller fleste sykdommer og var skeptisk til å overlate til hver enkelt å teste seg.
- Jeg tror at enkelte da kan bli satt i veldig vanskelige situasjoner, sa han.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Menneskesynet
- Fins det absolutte, etiske grenser for hvor langt bioteknologien kan gå, Myskja?
- Når det gjelder kartlegging av gener, er spørsmålet hvem som skal få hvilken informasjon. Derfor tror jeg dette blir et viktig tema framover. Også friheten til å leve livet uten å vite for mye om din genetiske innretning blir viktig. Det er også spørsmål om grenser for seleksjonsteknologien som er knyttet til denne genetiske kunnskapen.
- Bør gravide ha rett til informasjon om fosterets gener og sykdomsdisposisjoner på et tidlig tidspunkt?
- Det er avhengig av tidspunkt og kontekst, og bør i utgangspunktet være begrunnet i risiko for en sykdom som er alvorlig og smertefull for barnet. Gentesting kan godt være tillatt, men ikke for alle tilstander. Det gjør noe med vårt syn på mennesker som vi ikke skal tillate oss som samfunn, sier Myskja.
Seleksjonsregime
Myskja er i utgangspunktet ikke noen stor tilhenger av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag om å gjøre tidlig ultralyd til et offentlig tilbud for alle gravide. I dag er det visse kriterier for å få dette.
- Jeg synes ikke at staten skal legge opp til seleksjonsregimer, slik som offentlige tilbud kan være. Da vil folk oppfatte det som noe de skal gjøre, sier han.
Han tror at når nye, sikre tilbud kommer innen fosterdiagnostikken, vil det sette større press på å gi slike tilbud, sier han.
- En pragmatisk løsning kan være at folk kan benytte seg av den eksisterende teknologien innenfor visse rammer. Det er uheldig å gjøre seleksjonsteknologi til del av svangerskapsomsorgen, men vi skal ikke nødvendigvis legge så mange hindringer i veien for at den enkelte selv kan ta de vanskelige etiske avgjørelsene i spørsmål som så sterkt berører deres eget liv, sier Myskja.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
DAGEN
På Bioteknologi-nemndas bord
Så langt har Bioteknologinemnda blitt bedt av staten om å uttale seg om følgende saker.
Regjeringen skal evaluere bioteknologiloven.
NIPD-blodprøven som kan avdekke kromosomavvik på fostre på et tidlig tidspunkt.
En metode for assistert befruktning. IVF-klinikken i Oslo vil bruke ubefruktede egg som er nedfryst med en metode kalt vitrifisering.
Ni saker om import og bruk av genmodifiserte organismer til mat og fôr: seks soyasorter og tre bomullssorter.
