En vei ut av den skjulte sorgen

Verdens største sjelesorgtjeneste for kvinner som har tatt abort er 30 år gammel. Rachel’s Vineyard hjelper både mødre, fedre og andre pårørende til å bearbeide sorgen etter en abort.

Rachel’s Vineyard ble startet ut fra et ønske om å anerkjenne den sorgen og smerten som kan komme i kjølvannet av abort, og å tilby åpen og fordomsfri hjelp til de kvinnene som ønsker å bearbeide det valget som ble tatt.

I dag, 30 år etter, er Rachel’s Vineyard verdens største sjelesorgstjeneste for kvinner som har tatt abort, med 1000 helge-retreater hvert år fordelt på 39 land.

– Sorg etter en abort er hverken forventet eller tillatt i samfunnet vi lever i, sier Theresa Burke, grunnleggeren av Rachel’s Vineyard.

– Vi debatterer abort som en moralsk og politisk størrelse, men som samfunn forstår vi ikke hvor livsforvandlende opplevelsen er for svært mange.

Psykologen, som har veiledet og hjulpet tusenvis av kvinner i årenes løp, sier at for mange oppleves aborten de har gått gjennom som svært traumatisk i ettertid, og at angst, depresjon, spiseforstyrrelser, brutte relasjoner og selvmord kan bli resultatet så lenge sorgen og smerten ikke bearbeides.

LES OGSÅ: De fleste sliter psykisk etter abort

Enkel løsning

– Hvorfor er det så lite fokus på ettervirkningene av abort?

– Jeg tror det er fordi det er for smertefullt. Vi ønsker å se på oss selv som gode, og vil ikke vite eller snakke om hva som egentlig skjer. Abort blir presentert som en enkel løsning på et problem, og de rådende holdningene tilsier at det ikke burde være noen sak å komme over aborten, når det tross alt var noe en valgte selv. Vi har ingen sosiale normer for å håndtere en abort, som vi har ved for eksempel dødsfall, sykdom eller andre store livsendringer. Ingen sender kort eller blomster, oftest blir hele problemstillingen ignorert og feid under teppet.

LES OGSÅ: Abortbølger i internasjonalt farvann

Angrer

Burke forklarer at det er umulig å si hvor mange som lider under ettervirkningene av abort, da det er svært vanskelig å tallfeste. Visse faktorer, som å føle seg presset til å ta abort, usikkerhet rundt valget en tok, og et egentlig ønske om å beholde barnet vil spille inn på hvordan en opplever hendelsen i ettertid.

– En undersøkelse for en stund tilbake viste at 26 prosent av de spurte angret på å ha tatt abort. Hvis det tallet er representativt gjelder det 16 millioner mennesker i USA alene, sier Burke.

Verdighet

På helge-retreatene til Rachel’s Vineyard er ikke målet å glemme fortiden eller barnet en kunne hatt, men snarere å gå gjennom sorgen ved å forstå de valgene en har tatt, og å minnes barnet på en positiv måte som gir nytt håp. Gjennom meditasjoner og rollespill basert på bibeltekster får deltakerne mulighet til å bearbeide tapet og smerten i møte med en tilgivende Gud, hjulpet av et team bestående av en prest, sjelesørgere og tidligere deltakere. Helgen kuliminerer i en minnegudstjeneste, hvor de aborterte barna får navn, for så å bli overgitt i Guds hender. På den måten kan deltakerne gi dem tilbake den verdigheten de ble fratatt da de ble abortert.

LES OGSÅ: Emily (25) filmet sin egen abort

Anerkjennelse

– Hvem kommer på retreatene?

– Alle som sørger etter en abort; kvinner som tok abort, menn som presset på for at det skulle skje, eller som mistet et barn mot sin vilje, besteforeldre og søsken av det aborterte barnet, og helsearbeidere som har vært involvert i abortindustrien. For mange er det første gang noen anerkjenner den skjulte smerten de har båret på, ofte i årevis. Å få bearbeide sorgen sammen med andre i samme situasjon virker svært forløsende. Vi har blitt kritisert av psykologer og terapeuter for vår utpregede kristne profil, forteller Burke, men deltakerne, som kommer fra alle tros- og livssynsretninger, gir oss svært gode skussmål, og det er de som anbefaler helgene videre til andre.