Jeg, en feminist

Uavhengig av kjønn må vi jobbe for at verden blir et bedre sted å være – for alle.

Det har sittet langt inne, men nå er det på tide å innrømme det: Jeg er en feminist!

Å innrømme at jeg er en feminist har vært vanskelig. Det er så mange selvutnevnte feminister jeg ikke vil identifiseres med. Men når alt kommer til alt, er det klart og tydelig: Jeg er en feminist.

I de miljøene jeg har vanket, har ikke «feminist» akkurat vært et hedersord. Karikaturen av en feminist er en kvinne med knall røde strømper som mener verden ville vært et bedre sted uten menn. Gjerne på grensen til det militante kjemper hun mot alt som er av tradisjonelle familieverdier, gjerne ispedd et opprør mot alt det etablerte, med kirken som viktigste motstander. Det eneste området ekstremfeministens verdier har truffet med verdiene i mine miljøer har egentlig vært kampen mot pornografi. Der har vi stått sammen.

Gradvis har det imidlertid blitt klarere for meg at feminisme også handler om andre ting enn den karikerte ekstremversjonen. Derfor er det med stolthet jeg i dag kan erklære:

Jeg er en feminist.

Jeg er feminist fordi jeg mener at menn og kvinner er likeverdige (det er så selvfølgelig at det er nesten rart å skrive det). Kampsaker som lik lønn for likt arbeid burde vi vært over for lenge siden.

Utrolig nok er det faktisk slik mange steder i verden at kvinner blir sett på som mindreverdige i forhold til menn. Et jentefoster i mors liv i India eller Kina har en meget usikker fremtid – selv før det er født. Kjønnsselektert abort er en avskyelig praksis, og avslører mye om kvinnesynet i et samfunn. Det er kanskje den verste kvinneundertrykkelsen som finnes, å nekte noen å bli født fordi fosteret er en jente.

Innen kristne menigheter og organisasjoner har mye godt engasjement opp gjennom årene gått tapt fordi initiativtakeren er en kvinne. Samtidig er det noen helt eksepsjonelle eksempler på hva kvinner kan få til. Moder Theresa er vel en av verdens mest kjente misjonærer. Men også i norsk misjonshistorie har vi en rekke kvinnelige stjerneeksempler som Marie Monsen, Annie Skau og Liv Kyllingstad Godin.

Jeg er en feminist fordi jeg tar avstand fra all vold mot kvinner. Ifølge verdens helseorganisasjon vil hver tredje kvinne i verden oppleve vold. 35 prosent av drap på kvinner er utført av ektefelle, samboer eller kjæreste. Over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt. Hvert år blir mellom 500.000 og to millioner kvinner offer for menneskehandel. Opptil 50 prosent av alle seksuelle overgrep skjer mot jenter under 16 år. Og mer enn 133 millioner jenter og kvinner har vært utsatt for kjønnslemlestelse. I løpet av de siste 30 årene har seksuell vold blitt rapportert som del av konflikter i 50 land.

– Vold mot kvinner er et angrep på kvinners rett til liv, frihet og personlig sikkerhet, sier Gro Lindstad, leder for Fokus, forum for kvinner og utvikling, som i disse dager har kampanjen #FOKUSchallenge der de setter fokus på dette. Kampanjen har fått oppmerksomhet blant annet gjennom at samfunnstopper synger en sang og gir utfordringen videre. Så langt har blant annet NHO-lederen, LO-lederen, Arbeiderpartiets stortingsgruppe og likestillingsministeren tatt utfordringen. En tilsvarende kampanje, «I give you my voice», setter fokus på kvinners rettigheter i D.R. Kongo.

Vi menn bør i langt større grad hedre kvinnene og sørge for at de får alle de muligheter de fortjener. Det er for meg feminisme i praksis. Derfor er jeg feminist.