Diktatorens ære ble hans skam

25 år er gått siden Nicolae Ceausescu måtte bøte med livet for sitt vanstyre av Romania. Tilblivelseshistorien til Bucurestis største bygning kaster lys over hvorfor han og kona Elena ble forhatt.

Dimensjonene er nesten uvirkelige. Vi kjører med bil langs forsiden av det som nå heter Parlamentpalasset i den rumenske hovedstaden. Det ruver som et eventyrslott i byens tette tåke. Toppen blir utydelig i disen. 84 meter over bakken rager den øverste, tolvte etasjen. I tillegg strekker konstruksjonen seg 92 meter under jorden. Dette er verdens største bygning i verden som huser et parlament. Guinness rekordbok har omtalt bygningen som den nest største offentlige administrasjonsbygningen i verden, bare slått av Pentagon, der det amerikanske forsvarsdepartementet holder til.

Forhørt om hva han forkynte

Buret inne for bibelsmugling

Under oppføringen av gigantbygningen det ikke spart på noe – heller ikke menneskelige kostnader. Mange døde, og enda flere mistet alt de eide fordi de ble tvunget til å flytte for å gi plass til prestisjeprosjektet. Det innebar nemlig også flere omkringliggende bygninger og en bred aveny som bidrar ytterligere til å forsterke det pompøse inntrykket.

Etter jorskjelv

Bilen blir parkert foran inngangen til parlamentarikerne på den ene siden av bygningen. Hadde vi ikke visst bedre, kunne denne enden også fint vært hovedfasaden.

– Ceausescu var opptatt av at alt skulle være rumensk, forteller den rumenske journalisten Cristi Tepes som følger oss rundt.

Vandrende på de endeløse marmorgulvene befinner vi oss i «verdens største monument for totalitær kitch», ifølge en skribent i The Daily Telegraph.

Arbeidet ble begynt på starten av 1980–tallet, men kimen ble lagt allerede i 1977. Bucuresti var blitt rammet av et kraftig jordskjelv som forårsaket store ødeleggelser og kostet 1.500 mennesker livet. Ceausescu så en anledning til å etablere et nytt sentrum i hovedstaden. For å få det til, måtte tre historiske områder jevnes med jorden, inkludert 27 kirker og synagoger. Rundt 40.000 mennesker måtte flytte på to dagers varsel. Enkelte hadde intet annet valg enn å la eiendelene sine bli knust av de ventende bulldoserne.

– Noen tok selvmord, sier Tepes.

Millimetermål

I den fem år lange byggeperioden var en million rumenere involvert i byggearbeidet. Blant disse var soldater som avtjente verneplikt, politiske fanger og et team på flere hundre arkitekter. Aldri var det mindre enn 20.000 mennesker i sving på stedet. Med pinlig nøyaktighet hamret og spikket arbeidere ornamentering på dører, vegger og søyler. Ved et besøk under byggeprosessen hevdet Nicolae Ceausescu at blomsterutskjæringene på to søyler ikke var symmetriske.

– Jeg hadde aldri lagt merke til det, sa hovedarkitekten Anca Petrescu senere. Hun hadde gått seirende ut av den årelange konkurransen om å få designe det Ceausescu ville kalle «Folkets palass».

– Jeg var utslitt, og noen andre var skrekkslagne. Vi sverget alle på at det var i orden, sa den nå avdøde arkitekten.

Men Ceausescu sto på sitt. Dermed ble noen sendt opp i en stige for å måle. Den ene blomsten var én centimeter kortere enn de andre. Ceausescu beordret at søylene skulle skrotes og lages på nytt.

En annen av arkitektene, Valentin Lupan, mener det er lett å forklare hvorfor Ceausescu, i likhet med diktatorer som Hitler og Mussolini, ønsket seg den største bygningen av alle.

– De, diktatorene, oppfatter seg selv som arkitektene for den nye verden, har Lupan sagt til Huffington Post.

Fryktet kjemisk angrep

Rumenere flest strevde med begrenset tilgang på elektrisitet og knappe matrasjoner i de fem årene som gikk fra bygningen begynte å reise seg til Ceausescu falt. Prosjektet slukte 30 prosent av nasjonalbudsjettet i ­årene da det ble bygget.

– Det er dyrt å varme den opp, påpeker Cristi Tepes.

Derfor leies den ut til alt fra brylluper til konferanser. Da Dagen er innom, er en av de kolossale korridorene full av ortodokse prester som er på konferanse. Vi støter sågar nesten på den ortodokse patriarken og hans følge da han er på vei inn.

Om sommeren er varmen et større problem. Ceausescu nektet nemlig å installere aircondition av redsel for kjemiske angrep gjennom ventilasjonsanlegget.

Enorme arealer

Diktatoren Ceausescu hadde små føtter, noe som fortsatt irriterer dem som går i bygningens trapper. Trinnene er tilpasset skostørrelsen hans. Ironisk nok har han likevel satt store fotspor i Romanias nyere historie. Arven etter ham er en belastning på mange måter, men akkurat denne bygningen – med et gulvareal på 365.000 kvadratmeter og rundt 1.000 rom – symboliserer den mer konkret enn mye annet. Planen hans var å snakke til begeistrede rumenske folkemengder fra balkongen, men det fikk han aldri mulighet til. I stedet ble popartisten Michael Jackson i 1992 den første som snakket til folket derfra. Dessverre kom Jackson i skade for å si at han var glad for å være i Budapest, altså Ungarns hovedstad, ifølge Lonely Planet.

Ikke nevnt

Tilsynelatende prøver rumenerne å legge bak seg Ceausescu og gjøre det beste utav situasjonen. Selv om Parlamentspalasset er blitt kalt en gigantisk stalinistisk bløtkake, er den storslått og viser fram mye imponerende rumensk håndverk. På vei ut plukker jeg opp en brosjyre i informasjonskiosken. Den forteller om bygningen og parlamentets historie og funksjon. Ceausescu er ikke nevnt med et ord.