Oppskrifter på å ødelegge menigheter

Pinsepastor Vasilica Coitor har studert det hemmelige politiets arkiver og oppdaget en bred kommunistisk strategi for å svekke kristentroens stilling i Romania.

Fra sin egen oppvekst nord i Romania, noen mil fra grensen mot Ukraina, vet Coitor av egen erfaring hvilke ulemper som kunne følge av å tilhøre en liten protestantisk menighet. De fryktet at biblene deres kunne bli konfiskert.

Var varsomme

Mye av virksomheten i kirkene foregikk på hemmelige steder i uken, siden de bare hadde offisiell tillatelse til å samles i helgene.

– Jeg husker at folk kom til huset vårt for å be og lovprise Gud. Siden vi var pinsevenner, kunne lyden noen ganger bli sterk, smiler han.

– Var du redd?

– Jeg vil ikke bruke ordet redd, men vi var varsomme, sier han.

Forskjellen var dramatisk da kommuniststyret ble veltet i 1989. Mennesker gratulerte og omfavnet hverandre i gatene. Friheten var nesten sjokkartet.

Millioner av angivere

Historien var likevel ikke lett å bli kvitt.

– Kommunismen dreier seg om hemmeligheter, konspirasjonsteorier og et bestemt historiesyn om arbeiderklassens rolle. Kommunismen er ond fordi den utnytter mennesker til forsøk på å oppfylle en drøm som ikke er virkelig, sier pastoren.

Han opplevde at alle samfunnsområder ble infiltrert, også kirken. Anslag over antallet informanter til Securitate har variert fra noen hundre tusen til en million i en befolkning på 23 millioner, ifølge boken «Religion and Politics in Post–Communist Romania» som kom på Oxford University Press i 2007.

– Alle var redde for hvem som var spioner. Du kunne ha spioner i familien. Det ble kultur for ikke å stole på noen, og den lider vi fortsatt under, sier Coitor.

Ønsket svekket kirke

Pastoren har brukt tre år til å undersøke hvordan overvåkningen påvirket pinsemenigheter i landet. Det resulterte i en bok om emnet.

– Mange i kommunistpartiet diskuterte hvordan de kunne ødelegge kirken ved å gjøre den ineffektiv og sette den ut av stand til å møte utfordringene sine, sier pastoren.

Hensikten var blant annet å ta seg godt ut overfor Vesten.

– De ville holde kirken i live offisielt, men la den bli maktesløs.

En av skuffelsene hans var å oppdage at mange pastorer lot seg lokke til å ta imot privilegier i bytte mot at de ble informanter.

– Noen vil fortsatt påstå at det var rett, og at de på denne måten reddet kirkene fra å bli stengt, men det er en av løgnene de brukte, sier han.

Nye muligheter

Nå mener han Romania har nådd et tidsskille. Det ble markert med at befolkningen i november valgte en president med tyske familierøtter, Klaus Iohannis, som attpåtil er lutheraner. Den ortodokse kirke står sterkt i Romania. Flere Dagen snakket med i landet, syntes det var oppsiktsvekkende at en mann med slik bakgrunn kunne bli president.

– Jeg tror at vi nå kan vise verden og Europa at vi har tatt nye steg. Vi vet at de har inntrykk av Romania som en problemskaper, sier pastoren.

Nå håper han på nye tider – både for kirkene og landet.