Rumensk jøde ga de forfulgte kristne et ansikt

Isolert på en celle under bakkenivå holdt den rumenske presten Richard Wurmbrand prekener om nettene for å beholde forstanden. Norske kristne fikk ham ut av hjemlandet.

I fengsel opplevde Wurmbrand ikke bare isolasjon, men også tortur. Til sammen satt han inne i 14 år. I år er det 50 år siden Wurmbrand ble satt fri. Året etter, på lille julaften, kom han til Norge.

Fengslet alene

Midt i Bucuresti ligger en offentlig bygning der et helikopter en dag i 1989 plukket opp Romanias diktator Nicolae Ceausescu fra taket. Det skjedde etter at opprøret mot ham hadde begynt å reise seg høsten 1989.

– Her satt Richard Wurmbrand i flere år fengslet i en celle under bakkenivå, forteller den rumenske journalisten Cristi Tepes.

Den gangen huset bygningen innenriksdepartementet. Senere kom det til å huse sentralkomiteen til kommunistpartiet. Wurmbrands opplevelser fant sted før Ceusescu hadde overtatt makten, i en periode da regimet brukte enda mer brutale metoder mot dem de oppfattet som kommunismens fiender.

På den andre siden av gaten står illustrerende nok et monument som markerer kommunismens nederlag.

Uten tilhørere

For noen år siden laget Cristi Tepes en film om Richard Wurmbrands liv. Filmen er en hilsen fra rumenske kristne til lidende trossøsken andre steder i verden. Den inneholder blant annet intervjuer med Wurmbrand. Der forteller han om hvordan han taklet å ikke se sol, måne, stjerner eller blomster mens han satt alene på cellen.

– Jeg holdt prekener hver natt. Jeg vet at Gud lyttet til dem. Jeg er interessert i hvert lille ord barnebarnet mitt eller sønnen min sier. Så Gud er interessert i hvert ord vi sier, sier han i filmen.

Flere av prekenene memorerte han. Senere ga han dem ut i bokform.

Ble bortført

Jøden Wurmbrand var som ungdom ateist og kommunist. Sammen med sin kone Sabina ble han omvendt til kristen tro før andre verdenskrig. Også hun var jødisk, født i Ukrania, og mistet begge foreldrene sine og tre søsken i Holocaust.

Ekteparet ble evangelister. De adopterte åtte jødiske barn og skjulte dem. Seks av disse omkom senere i et forlis da de var på vei til Israel.

Richard Wurmbrand var blitt ordinert som prest, først anglikansk, senere luthersk. Han og Sabina hadde kontakt med den norske misjonæren Magne Solheim, som var sendt til Romania av Den Norske Israelsmisjon. Solheim skrev hjem til Norge at han aldri hadde møtt et menneske som var så begavet som Wurmbrand.

– Vanligvis kom Wurmbrand stormende inn i sakristiet i kirken før gudstjenesten og satte seg ned for å lese, men en søndag dukket han ikke opp, forteller Rolf Gunnar Heitmann, som i dag er generalsekretær i Israelsmisjonen.

Advart mot feighet

Dette hendte i 29. februar 1948. Tre år tidligere hadde Wurmbrand offentlig gått i rette med andre rumenske kirkeledere som tok til orde for et nærmere forhold mellom kommunistpartiet og kirkene. Sabina spurte hvordan ektemannen kunne være vitne til en slik skam, både for kirken og Kristus, forteller historikeren Dorin Dobrincu i dokumentarfilmen.

– Hvis jeg taler, blir du antakelig enke, sa Richard.

– Det er bedre å være enke enn å ha en feiging til ektemann, svarte Sabina.

Dermed tok han ordet.

Kjøpt ut

Flere kortvarige arrestasjoner fulgte, men februardagen i 1948 ble han bortført og sperret inne uten å slippe ut på mange år. Myndighetene påsto imidlertid at han hadde rømt landet. Tre år senere ble også Sabina fengslet. Hun slapp ut først i 1954. Ektemannen måtte hun vente på i ytterligere ti år. I denne tiden ble hun nektet arbeid fordi hun motsatte seg å ta ut skilsmisse.

Richard Wurmbrand ble satt fri som en av over 10.000 fanger under et amnesti i 1964. Året etter reiste han, kona og sønnen Mihai til Norge. Det skjedde etter intense forhandlinger og en løsesum på 10.000 amerikanske dollar, samlet inn blant annet gjennom Israelsmisjonen.

– Spesielt den jødisk–messianske kvinnen Anutza Moise, som også kom fra Romania, var sentral i dette, forteller Heitmann.

Fra Norge reiste familien videre til USA, der de bosatte seg og startet arbeid for forfulgte kristne.

Svertet av myndighetene

Richard Wurmbrand ble både omfavnet og omstridt. Han ytret seg svært kritisk om Vestens offisielle kirkers samarbeid med offisielle kirkestrukturer i Øst–Europa. I boken «Torturtert for Kristus» fortalte han om sine egne opplevelser i rumensk fangenskap. Han beskrev også hvordan det var å møte åndelig likegyldighet og benektelse av lidende troendes situasjon.

Rumenske myndigheter hadde før utreisen advart ham mot å snakke mot regimet. Gjorde han det, skulle han ikke være trygg noe sted på kloden. De svertet også ryktet hans og påsto at han var hjerneskadd.

Stengte kirkedører

I Norge ble han først nektet å tale i kirkene i Oslo, men biskop Monrad Norderval i Tromsø åpnet domkirken for Wurmbrand. Etterpå skal Norderval ha sagt: «Dei seier i Oslo at Wurmbrand er hjerneskadd, men om dei sjølve har fjerdeparten av ein slik hjernekapasitet så må dei vera glade». Wurmbrand var blant annet uvanlig språkmektig og kunne 14 språk, ni av dem godt.

Den samme Norderval gikk sammen med en gruppe andre kristne om å danne Misjon bak Jernteppet. Organisasjonen skiftet senere navn til Norsk Misjon i Øst og heter i dag Stefanusalliansen.

– Misjon bak jernteppet ville aldri sett dagens lys uten Wurmbrand, sier Bjørn A. Wegge,som tidligere har vært generalsekretær i organsisasjonen.

Han mener Wurmbrand også var avgjørende for at en rekke andre organisasjoner i verden som jobber i skjæringsfeltet mellom misjon og religionsfrihet, er blitt etablert.

Hellig sted

I hjemlandet er Wurmbrand blitt rehabilitert. Under en avstemning i regi av rikskringkastingen i landet i 2006 ble han kåret til den femte mest respekterte rumener gjennom tidene, bak tre konger og en forfatter.

– Da jeg var i Romania nå i høst, var det Wurmbrand–historien folk ville høre, forteller Heitmann.

Israelsmisjonen holdt kontakt med Wurmbrand etter at han hadde vært i Norge og da han kom tilbake på besøk. Flere ganger talte han også i organisasjonens samarbeidskirker i Israel.

Wurmbrand hadde sterk brodd mot kommunismen. Blant bøkene hans er også en med tittelen «Marx og Satan». I den rumenske dokumentarfilmen forteller han om hvorfor han mener Marx var satanist.

– Det er klart at han var en sterk person med sterke oppfatninger, sier Heitmann.

Samtidig mener han det viktigste er å ta med seg hans oppfordring til å ta ansvar for den forfulgte kirke, og å huske vitnesbyrdet hans.

– Jeg møtte ham et par ganger og så sårene på kroppen hans. Å være i fysisk nærkontakt med en person som har gått gjennom så mye lidelse, gjør inntrykk. Men hans personlighet og autoritet gjorde enda mer inntykk. Han var veldig overbevist og overbevisende, sier Heitmann.

– Å være i rommet med Richard og Sabina Wurmbrand, var å være på et hellig sted.

Vitnet for Kongressen

Den rumenske journalisten Cristi Tepes er en av mange rumenske kristne som er dypt takknemlige for Wurbrands liv og tjeneste.

– Mye energi ble brukt på å ødelegge ryktet hans. Men jeg har møtt mennesker som var i fengsel sammen med ham, og de bekreftet det han fortalte, sier Tepes.

Dagen møtte flere kristne i Bucuresti som trakk fram Wurmbrand.

– Jeg mener han bidro til at situasjonen ble bedre for kristne i Romania, sier pastor Vasile Alexandru Talos.

I 1966 vitnet Wurmbrand for den amerikanske Kongressen. Der tok han også av seg skjorten for å vise arrene etter torturen han hadde vært utsatt for.

Følelsesladet

En annen som fremhever Wurmbrands betydning, er den engelske pensjonerte presten Michael Bordeaux. Under den kalde krigen etablerte han Keston Institute, som arbeidet for å spre informasjon om religionsfrihetens ofte trange kår blant jernteppet.

– Tilnærmingen hans var forståelig nok emosjonell, sier han om boken «Torturert for Kristus».

Wurmbrand og Bordeaux møttes flere ganger.

– Disse møtene var varme, men ikke alltid enkle. Han hadde en tendens til å overdrive og snakket noen ganger om millioner av kristne fanger i Russland, mens vi visste at antallet bare var noen hundre, selv om det selvsagt var ille nok, sier Bordeaux.

Men han har stor respekt for Wurmbrands vitnesbyrd og innsats.

– Jeg kjente sterkt at pastor Wurmbrands tjeneste var et nødvendig vekkerrop. Tross alt tenderte det internasjonale kirkelige lederskapet på den tiden til å være venstrevridd og dekke over den nye forfølgelsen, sier han.