Blodig sommer i Gaza

Gaza-krigen i 2014 var mer omfattende, krevde flere liv, og svekket trolig også Hamas mer enn den forrige krigen. Over 500 palestinske barn mistet livet.

8. juli innledet Israel det som på norsk har blitt kalt Operasjon beskyttende knivsegg på Gaza-stripen.

Som ved de foregående krigene var den umiddelbare foranledningen økning i raketter avfyrt fra Gaza mot sivilbefolkningen i Israel. Men slik tilfellet gjerne er i slike situasjoner, er strid om historien en del av konflikten. Kort tid før operasjonen ble innledet, ble tre jødiske tenåringer kidnappet og drept.

Planlagt lenge?

Etter hvert har det blitt klart at de skyldige var Hamas-folk, selv om operasjonen ikke nødvendigvis var initiert fra toppen. Men det ble også hevdet at Israels operasjon var planlagt lengre i forveien, og at kidnappingen og drapene av de tre tenåringene slik sett ikke hadde direkte innvirkning på at Operasjon beskyttende knivsegg fant sted.

Strid om fakta

Strid om fakta gjør det generelt vanskeligere å ta stilling til væpnede konflikter når Gaza og Israel er involvert. Et eksempel finner vi på Wikipedia, hvor vi leser at umiddelbart før sommerens krig begynte, døde sju militante Hamas-medlemmer da en tunnel eksploderte i Khan Yunis.

Ifølge Hamas var årsaken et israelsk luftangrep. Ifølge Israel var eksplosjonen forårsaket av at palestinernes egne stridsmidler gikk i luften. Så kan enhver velge hvem man fester lit til.

Sju uker

Etter sju uker med krigføring begge veier, var resultatet mer enn 2.200 drepte, hvorav de aller fleste kom fra Gaza.

17. juli ble operasjonen utvidet til også å innlemme bakkestyrker. Det viktigste siktemålet var å ødelegge det sinnrike tunnelsystemet Hamas hadde fått bygget under jorden inn i Israel.

Planen var altså å sende terrorister inn i Israel, så å si opp fra hull i bakken, for så å kunne ta livet av israelske sivile. Omkring 35 slike tunneler skal ha blitt ødelagt. Bakkestyrkene holdt operasjonen gående frem til 5. august.

Så, 26. august, ble en våpenhvile kunngjort.

2.150 palestinere

I løpet av denne perioden ble omkring 2.150 palestinere drept, det nøyaktige tallet er fortsatt uklart. Blant disse skal det ha vært 519 barn.

På israelsk side ble 66 soldater drept, og fem sivile. Blant disse var ett barn.

Sammenlignet med Operasjon støpt bly (Cast Lead) som varte i tre uker fra desember 2008 til njanuar 2009, var antall drepte denne gangen mellom 800 og 1.000 høyere. På israelsk side var den relative forskjellen enda større: i 2008-2009 ble 13 israelere drept.

Polarisert

Her hjemme ble debatten også denne gangen preget av sterke følelser i begge retninger.

Israel måtte tåle skarp kritikk for det mange vurderer som uforholdsmessig maktbruk. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen sa til NRK P2s Verden på lørdag at Israel tilsynelatende er villig til å akseptere et høyere antall døde enn Norge har vært for eksempel i Afghanistan.

Så vil noen hevde at situasjonene ikke er sammenlignbare med tanke på hvordan Hamas opererer, og hvordan de selv forholder seg til sivilbefolkningen. Ikke minst gjelder dette bruken av sivile skjold, og utplassering av utskytningsramper for raketter i bolighus.

Aktive journalister

Mer enn noen gang før ble også journalistene selv sentrale aktører i debatten. Både NRKs Sidsel Wold og TV 2s Fredrik Græsvik fikk hard kritikk i sosiale medier. Mens krigen fortsatt pågikk, oppstod det flere ordskifter om journalistenes rolle i krig og konflikter.

Denne debatten ble aldri egentlig avsluttet, men tok en overraskende vending da Kringkastingsrådet i sitt møte 28. august gikk langt i å kritisere NRK, blant annet for ikke å ha opplyst tilstrekkelig om hva slags organisasjon Hamas er. Det er ikke opplagt hvilke endringer dette konkret har ført til.

Aktivist-stempel

Trolig er et konkret resultat av krigen her hjemme at opinionen ble ytterligere polarisert. Særlig organisasjonen Med Israel For Fred (MIFF), som tidligere gjerne har blitt regnet blant de mer moderate, har fått et sterkere aktivist-stempel på seg.

Dette er i beste fall bare delvis fortjent, og skyldes nok blant annet at MIFF på en urettferdig måte ble skyteskive for all kritikk som kom fra israelsvenner.

Som Dagen har skrevet om flere ganger, har blant andre de nevnte journalistene i NRK og TV 2 blitt gjenstand for tilbakemeldinger som går klart forbi det rimelige. For MIFFs egen del ser imidlertid kritikken ut til å ha gitt organisasjonen ytterligere vind i seilene.

Mens store deler av den norske opinionen blir styrket i sin sympati med den palestinske siden, fremstår israelsvennene som en mer mobiliserbar og samlet flokk enn på lenge.

Spørsmål om tid

Før jul kom de første meldingene om at det igjen har blitt avfyrt raketter mot Israel, og at Israel har besvart disse. Situasjonen er på ingen måte avklart, og det er trolig bare et spørsmål om tid før konflikten igjen får militære utslag.