«Det Bjørn Are Davidsen ønsker å forsvare og fremheve som positive trekk ved moderniteten, nemlig kapitalisme, politisk liberalisme og vitenskapelig rasjonalitet, er i seg selv høyst problematiske, og de har ført til vår avkristning», skriver forfatteren. Foto: Magnar Børnes
Utilstrekkelig fra Davidsen om kristen opplysning
Davidsen etterlyser kritisk tenkning, men det er nettopp hva jeg savner – ikke bare fra ham selv, men fra det brede lag av norske kristne:
Bjørn Are Davidsen skriver i Dagen 27. november at vi trenger flere kristne «mørkemenn», som egentlig var opplysningsmenn. Vi har hele tiden blitt «lurt»: Det vi har tenkt på som en motsetning mellom opplysningstidens idealer om rasjonalitet og menneskelig velferd, og en mørk og bakstreversk kristendom, eksisterte egentlig aldri, ifølge Davidsen.
På den ene side er det mye riktig ved en slik kritikk. Det er unektelig anakronistisk å kalle europeisk kultur på 1700- og 1800-tallet for sekulær eller antikristelig. Et sekulært samfunn som vi har i dag, fantes selvsagt ikke. Samtidig er det viktig å fastslå at det er ingen iboende motsetning mellom åpenbaring og fornuft. Men det hefter likevel mange problemer ved Davidsens fremstilling.
For å vise hvordan kristen innsats lå til grunn for opplysningstidens fremvekst i Danmark-Norge, viser Davidsen til et knippe kirkefolk: Erik Pontoppidan, Johan Gunnerus og Hans Nielsen Hauge. Pontoppidan og Gunnerus var interesserte i naturvitenskap, Hauge i entreprenørskap.
