UNE gir beskyttelse til konvertitter fra Afghanistan

Afghanere, som anses å ha konvertert fra islam til kristendommen, har et beskyttelsesbehov og gis oppholdstillatelse i Norge.

I et åpent brev til Justisministeren og UNE (8. oktober 2014) skriver Joakim Aalberg om en afghaner som har latt seg døpe i Norge. Etter endelig avslag på søknad om beskyttelse ble han hentet av politiet og returnert tilbake til sitt hjemland. Aalberg uttrykker bekymring for sikkerheten hans i Afghanistan.

Les det åpne brevet: I forrige uke skjedde det han var redd for. Etter fem år som asylsøker hadde turen kommet til «Muhammed». Politiet banket på døren; «Vi er her for å hente deg».

UNE ønsker åpenhet om hva som er vår praksis. Situasjonen for kristne og konvertitter er ulik i forskjellige land, men når det gjelder Afghanistan er UNEs praksis helt klar: UNE mener at personer som har konvertert fra islam til kristendommen risikerer forfølgelse ved retur. De har et beskyttelsesbehov og får oppholdstillatelse i Norge. De personene som UNE mener ikke har konvertert, får ikke beskyttelse.

Så hvordan kan vi vite at en person har blitt kristen? At en person sier han har blitt kristen, kan ikke alene være tilstrekkelig grunnlag for oppholdstillatelse. Vi må gjøre en vurdering av om det ligger en ekte, kristen overbevisning bak, eller om personen kun sier han han blitt kristen for å få en oppholdstillatelse. Dette poenget ser også Den norske kirke, som har egne retningslinjer for dåpsopplæring av personer uten oppholdstillatelse i Norge.

Hvordan vurderes dette i UNE? Er det slik Aalberg og mange andre har inntrykk av, nemlig at UNE stiller mange vanskelige spørsmål om innholdet i kristendommen og Bibelen?

Det er riktig at UNE forventer at personen har noe kunnskap om den religionen han har konvertert til. Det er imidlertid ikke slik at vi legger avgjørende vekt på bibelkunnskap, kjennskap til religiøse høytider og teologiske begreper. UNE legger større vekt på at personen forklarer seg troverdig om hvordan det har vært å gå fra islam til kristendommen. Konvertering er som regel en omfattende prosess for den enkelte. I nemndmøter blir derfor personen stilt flere åpne spørsmål og bedt om å fortelle hva kristendommen betyr for vedkommende.

UNE mener det er viktig å ha respekt for at ulike mennesker kan oppleve religiøs omvendelse forskjellig. Graden av kunnskap og refleksjon kan variere fra person til person, og det kan være av betydning om vedkommende er analfabet eller har utdannelse. Opplysningen om konvertering må ses i lys av personens generelle troverdighet, alder og bakgrunn.

For UNE er det viktig å understreke at brev fra menigheter faktisk blir vurdert. Hvilken vekt de tillegges kan variere fra sak til sak. UNE har ofte opplysninger i utlendingssaken som menighetene ikke har. Opplysninger om personens aktivitet i menigheten er noe vi tar med i betraktning. Videre vurderer vi tidspunktet for dåpen. Dersom personen for eksempel har gitt flere uriktige opplysninger i asylsaken og fått et avslag, kan det fremstå som påfallende dersom konvertering påberopes som et nytt asylgrunnlag kort tid etter.

Mange afghanere som oppgir konvertering, har søkt beskyttelse i Norge av helt andre grunner da de kom. I mange tilfeller foreligger det avslag både fra UDI og av UNE før konverteringen bringes inn som et nytt moment i saken.

I 2013 behandlet UNE totalt 35 saker hvor afghanere oppga å være kristne. Oppholdstillatelse ble gitt i 10 av disse, altså i nesten en tredjedel av sakene. UNE har over flere år observert en sammenheng mellom antall personer som sier de har blitt kristne og muligheten til å få opphold på annet grunnlag. I perioder hvor mange afghanere har fått bli, har andelen som sier de har konvertert gått ned. I perioder hvor færre har fått bli, har andelen igjen gått opp.

Vi må gjøre en vurdering i hver enkelt sak. Det sier seg selv at det ofte er vanskelige saker. UNEs saksbehandlere og beslutningstagere gjør en samvittighetsfull jobb. Vi skriver ofte brev og ber om utfyllende opplysninger fra de som sier de har konvertert. Mange saker avgjøres i nemndmøter med personlig fremmøte. Andelen nemndmøter er høyere i disse sakene enn i andre beskyttelsessaker fra Afghanistan.

Det som er det sentrale i konvertittsakene fra Afghanistan, er om personen har en reell, kristen overbevisning. UNEs beslutningstagere må derfor gjøre en konkret vurdering av om personens forklaring er troverdig. UNE tar disse sakene på stort alvor. Vi er grunnleggende opptatt av å bygge på fakta og grundig kunnskap, både om religion og landkunnskap og omstendighetene i den enkelte sak. Det aller viktigste for UNE er at ingen sendes tilbake til forfølgelse.

Siste nytt: Justisminister Anders Anundsen (Frp) vurderer å opprette en asyldomstol i stedet for Utlendingsnemnda.