BREIAL: Trump framstår nokså konsekvent på en lite kristelig måte, skriver Anfindsen. Den tidligere amerikanske presidenten er her utenfor St. Johns Church ved Lafayette Park i nærheten av Det hvite hus i Washington. Foto: Patrick Semansky / AP / NTB

Trump og ulike typer herlighetsteologi

Dagen hadde mandag 27. september et interessant intervju med Helge Simonnes i forbindelse med lanseringen av hans nye bok om trumpismen, som har fått en framtredende rolle i deler av amerikanske kirkeliv.

Les også
Mener Trump-støtte bør vekke norske kristenledere

Trump framstår nokså konsekvent på en lite kristelig måte. Han er breial, hovmodig og arrogant, samt spydig og nedlatende. Slik sett er det lett å være enig med Simonnes i at trumpismens inntog i amerikanske kirkeliv gir grunn til bekymring.

Jeg antar ellers at Simonnes har rett i at det særlig er visse karismatiske og/eller fundamentalistiske miljøer som omfavner Trump.

Om vi maler med bred pensel, kan vi kalle dem tilhengere av herlighetsteologi; en trosretning som gjerne kombinerer turbokapitalisme med uholdbar bruk av skriftsteder om lykke, helse, rikdom, velsignelse og framgang.

Det jeg savner fra Simonnes (slik han gjengis i Dagen 27/9, samt i Vårt Land tre dager tidligere), er et ærlig forsøk på å forstå hva som har drevet så mange amerikanske kristne i armene på Trump.

Les også
En analyse som ikke skaper forståelse

En som kan hjelpe oss til en bedre forståelse av hva som er bakgrunnen for at så mange amerikanere er i ferd med å få «panikk», er den verdenskjente teologen og forfatteren Alister McGrath, som interessant nok er portrettintervjuet av Vårt Land 24/9.

Jeg har bare lest én av McGraths mange bøker, nemlig «The Great Mystery». Den er til gjengjeld en av de beste bøkene i grenseland mellom teologi, filosofi og naturvitenskap jeg har lest på lenge.

McGrath advarer mot alle former for fundamentalisme; religiøs, vitenskapelig, ideologisk eller hva det måtte være.

Og nettopp derfor er boka svært relevant når det gjelder disse problemstillingene som er i ferd med å rive ikke bare menigheter og trossamfunn, men også nasjoner, i stykker. Jeg anbefaler spesielt delkapitlet med den selvforklarende tittelen «Why We Need to Take Alternative Perspectives Seriously» (på norsk: Hvorfor vi må ta alternative perspektiver alvorlig, red. anm.) (side 73–76).

Zehnder advarer mot det jeg betrakter som en omvendt form for herlighetsteologi.

En annen relevant bok, er den rykende ferske «The Bible and Immigration» (på norsk: Bibelen og immigrasjon, red. anm.), av Markus Zehnder. Forfatteren vil være kjent av en del i Norge, fordi han i en periode var professor ved Ansgar Teologiske Seminar (han er nå ved Biola University i USA).

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Zehnder advarer mot det jeg betrakter som en omvendt form for herlighetsteologi, der det via overfladisk tolkning og selektiv lesning av bibelvers (f.eks. Matt 25,35) argumenteres for en holdning til migrasjon og integrasjon som i det lange løp ikke vil kunne være bærekraftig.

For en drøftelse på norsk, tillater jeg meg å henvise til mitt eget innlegg «Den nye herlighetsteologien», som dessverre fortsatt er minst like aktuell som da den ble skrevet, en drøy uke før 22. juli 2011.

Det er for øvrig bare å se til Sverige for å få et eksempel på et land der lovløsheten stadig mer tar overhånd; et land som kunne ha vært reddet fra sin vanskjebne om politikere og religiøse ledere hadde lagt av seg sitt hovmod og sin utopisme, og i større grad hadde vært villige til å lytte til fornuftige og modererende stemmer som McGrath og Zehnder.