Trump styrer showet når Netanyahu kommer på besøk

Flyet som fraktet Israels statsminister, har alt landet i USA. USAs president, Donald Trump, tar imot Benjamin Netanyahu i Det hvite hus natt til 8. juni norsk tid. Besøket ble varslet ganske tidlig etter at krigen i Iran ble avsluttet. Derfor er det mulig at Netanyahu så på det hele som en seiersvisitt. Men det ligger mange skjær i det amerikanske farvannet.

Siden krigen mot Iran ble avsluttet har krigen i Gaza igjen kommet i søkelyset. Så langt vet vi at det pågår forhandlinger om en 60 dager lang våpenhvile. I den skal 10 levende israelske gisler slippes fri gradvis, i tillegg skal 18 av de 30 døde også overleveres for å gravlegges.

Muligheter

En 60 dager lang våpenhvile vil ikke automatisk medføre noen ende på krigen i Gaza. Dette er på tross av at det skal forhandles om en avslutning av krigen i perioden. Under våpenhvilen må Israel velge hvilke av de 20 gjenlevende gislene som skal gå for, og hvilke ti som må bli igjen under umenneskelige forhold.

Fra Hamas’ side er det fremdeles et krav at krigen må avsluttes, men terrororganisasjonen vil trolig gå med på en våpenhvile. Dette skjer fordi USA, Egypt og Qatar stiller som garantister bak våpenhvilen. Samtidig har det også kommet rapporter de siste ukene om at ulike væpnede militser spiller en større rolle i deler av Gaza, både i nord og sør. Hamas har også krevd at den israelsk-støttede Gaza Humanitarian Foudation (GHF), skal avslutte sitt arbeid.

Om en våpenhvile blir innført, er det mest sannsynlig at Hamas vil benytte tiden til å skaffe seg absolutt kontroll over Gaza igjen. Per nå er ikke militsene i Gaza i stand til å utfordre Hamas militært, og det kan fort bli til et lokalt blodbad. De første indikatorene på dette vil komme relativt raskt etter at en våpenhvile er inngått.

Valglukten tiltar

Grunnen til at Netanyahu vil ha en våpenhvile og ikke en slutt på krigen er den samme som før. Han vet at en slutt på krigen i Gaza medfører at koalisjonen ryker og at Israel da vil gå mot nyvalg. Samtidig pågår også rettssaken mot statsministeren, som ble stoppet for et par uker på grunn av det som ble kalt viktige sikkerhetspolitiske utviklinger i regionen.

Den israelske forsvarssjefen har alt sagt at de militære målene for den nåværende operasjonen i Gaza er nådd. Skal IDF fortsette må de ha nye operasjonelle mål fra regjeringen. I praksis vil det bety at de gjenværende gislenes liv settes i fare, har forsvarsjef Eyal Zamir uttalt.

På mange måter kan det virke som Netanyahu ser at det ebber ut i Gaza. Før helgen besøkte han kibbutz Nir Oz, som var den hardest rammede kibbutzen under massakren 7. oktober 2023. Så langt har han unngått det. Han besøkte også lederne for Israels etiopiske samfunn. Fra utsiden lukter dette tidlig valgkamp, som en sambygding sa under dugnaden på lørdag.

Trumps store plan

Alt dette ser ut som sedvanlig taktikk fra Netanyahus side. Han er en politisk mester, som vet å spille på de rette strengene når det trengs. Samtidig har ikke Israels angrep i Iran gitt en nevneverdig boost på meningsmålingene. Netanyahu tar stort sett stemmer fra de ultranasjonale partiene og færre fra sentrum og sentrum-venstre.

Det kollektive minnet om massakren 7. oktober henger fremdeles sterkt over Israel. Samtidig er også opposisjonen i ferd med å rokkere om på rekkene og nye allianser dannes.

En annen faktor er hvilken vei den amerikanske presidenten vil hoppe da de to statslederne møtes i natt. Det er en kjensgjerning at Trump vil ha en slutt på krigen i Gaza. Dette handler om at han vil videre føre sin store plan for regionen: Å utvide medlemslandene som er samlet under de såkalte Abrahams-avtalene. Først og fremst handler det om regionens økonomiske lokomotiv, Saudi-Arabia, men også Syria er langt framme på lista, etterfulgt av Libanon og Qatar.

Overraskelsesmomentet

Som vi kjenner fra Trumps tidligere møter med utenlandske statsledere, er det alltid overraskelser i vente. Det fikk også Netanyahu merke da han var i Det hvite hus sist. 

Den gang slapp Trump nyheten om at han gikk i forhandlinger med Iran. Til slutt strandet disse, og Midtøsten er i dag på et annet sted enn det var da de to møttes sist. Israel har ikke lengre noen eksistensiell trussel hengende over landet.

Det bør derfor ikke komme som noen stor overraskelse om president Trump legger ned et diktat om at krigen må avsluttes nå. Det vil gi Trump en viss gjenklang hos sine velgere til ytre høyre, som ikke er israelsvennlige. Samtidig vil det også vise det som presidenten liker best – nemlig at han er sjefen.

Men ellers er det lite som tyder på en varig løsning mellom Israel og palestinerne nå. Også etter at det blir en våpenhvile i Gaza, og på sikt en varig våpenhvile, henger det fortsatt et stort spørsmålstegn over hvem som skal styre Gaza. 

Netanyahu har sagt at det aldri blir Hamas.

Florida-drømmen som brast

Det har vært spilt inn at styrker fra Egypt og Emiratene skal inn, men det er vanskelig å se hva de skal vinne på å engasjere seg der. Egypt trenger penger, og Emiratene kan prøve å øke innflytelsen via Fatahs tidligere sterke mann der, Mohammad Dahlan. Men så langt sitter de fleste på gjerdet.

Samtidig er det også klart at det bare er få igjen av det originale Hamas-lederskapet i Gaza. Det er med andre ord få som kan utvises i forbindelse med en varig våpenhvile. Etter 21 måneder med krig er store deler av Gaza en ruinhaug.

Trump foreslo tidligere i år å sende store deler av befolkningen til andre land, og bygge opp et slags Florida ved Middelhavets østre kyst. Det har vært lite slikt snakk fra presidenten i ettertid, og det er heller ikke et plausibelt scenario. Derfor er det mange ubesvarte spørsmål som fremdeles henger i luften i timene før møte mellom de to herrene i Washington. 

Men ett er sikkert: manuset for møtet er ennå ikke levert.