Statsråden fant plass til en ateist og en muslim, men ikke til en frikirkelig kristen

Kristningsjubileet i 2030 ser ut til å bli en mangfoldsmarkering, ikke en feiring av tusen år med kristen tro i Norge.

Det begynte å haste for regjeringen. Med kun sju år igjen til 2030 er det nå nesten bare tida og veien hvis man skal klare å lage en verdig markering av at det er 1000 år siden kristendommen ble innført i Norge.

Som kjent var det på Stiklestad helgenkongen Olav den hellige møtte sitt endelikt i 1030. Det blodige slaget i trønderbygda har for ettertiden blitt betraktet som år 0 for kristningen av Norge.

Selvfølgelig er 1000 år med kristendom i Norge verdt å feire. Kristningen var et helt avgjørende vendepunkt i vår historie.

Men når vi ser listen som statsråd Kjersti Toppe har lagt fram over medlemmene i komiteen som skal være ansvarlig for markeringen, så blir vi alvorlig i tvil om hva det egentlig er regjeringen pønsker på.

Og vi frykter at det ikke er på grunn av hastverk, men rett og slett gjort med overlegg, at statsråden har funnet plass til så få kristne representanter. Kun to av ti representerer norsk kirke- og kristenliv.

Det er latterlig lite i en komité for kristningsjubileet av Norge.

De to kristne representantene er preses for Den norske kirke, biskop Olav Fykse Tveit og lederen for Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys.

Sistnevnte er en fremtredende katolikk, og det skulle jo bare mangel at denne kirken var representert. Det jo var katolsk kristendom som ble innført da Norge ble kristnet i det 11. århundret.

Ja, på det tidspunktet – i 1030 – var hele den kristne kirke fortsatt en enhet. Det store skisma, delingen mellom den katolske og den ortodokse kirkefamilien, lå ennå 24 år fram i tid og reformasjonen var hele 500 år unna.

Men i dag, et snaut millennium senere, består det kristne Norge av mye mer enn Den katolske kirke og Den norske kirke. Store deler av det kirkeaktive kristenfolket i Norge i dag befinner seg i de fri- og lavkirkelige miljøene. Det virker det imidlertid ikke som statsråd Toppe har fått med seg. I hennes komité er disse store miljøene fullstendig usynlige, de finnes ikke.

Vi er helt enig med pinsebevegelsens leder Øystein Gjerme i at en organisasjon som Norges Kristne Råd helt åpenbart burde hatt et medlem med i komiteen. Det er dette rådet som mer enn noen annet representerer bredden i norsk kristenhet. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn er jo et multireligiøst råd og representerer ikke Kristen-Norge.

Men noen representanter for frikirkelig eller lavkirkelig kristendom var det altså ikke rom for.

Det Toppe i stedet har funnet plass til er blant annet en muslim, stortingspresident Masud Gharahkhani og en selverklært ateist og tidligere leder av Rødt, Aslak Sira Myhre.

Vi skal ikke si et eneste vondt ord om Masud Gharahkhani, som for øvrig også skal lede komiteen. Han har vi skrytt av her på lederplass tidligere. Gharahkhani har vist at han både forstår og verdsetter vår kristne kulturarv. Kanskje til og med mer enn mange etniske nordmenn.

Og joda, Aslak Sira Myhre er en interessant kar, han også.

Kristningsjubileet står i fare for å bli avkristnet.

Det er i det hele tatt ikke vårt poeng å kritisere enkeltrepresentanter i komiteen. Men vi er opptatt av hvilke signaler utnevnelsene – og fremfor alt de som ikke er utnevnt – gir om hvilken type markering det egentlig er regjeringen legger opp til.

Med det laget Toppe har plukket ut, er vi urolig for at vi blir sittende igjen med en slags mangfoldsmarkering heller enn en feiring av 1000 år med kristendom og hva den har betydd for Norge. Det er et slik politisk korrekt manifestasjon vi ser konturene av gjennom regjeringens sammensetning av utvalget.

Human-Etisk Forbund var tidlig ute med å advare mot at kristningsjubileet skulle bli «en for kristen feiring». Nå kan det se ut som de får ønsket sitt oppfylt.

Kristningsjubileet står i fare for å bli avkristnet.