VALGKAMP: Spørsmålet er hvem som vil føre den beste politikken for landet i tiden fremover, skriver Dagen på lederplass. På bildet ser vi statsministeren på valgkampturne like ved Moysand Familiecamping. Foto: Annika Byrde / NTB

Solbergs utsikter til fornyet tillit

Spørsmålet er ikke først og fremst hva som har skjedd ved tidligere stortingsvalg, spørsmålet er hvem som vil føre den beste politikken for landet i tiden fremover.

Denne uken har vi igjen blitt minnet om at vi antakelig går mot regjeringsskifte til høsten. Ting kan endre seg fort i politikken, så utfallet er ikke gitt.

Men det må skje en del før 13. september for at Erna Solberg skal kunne gå løs på en tredje periode som statsminister. I seg selv er ikke det spesielt oppsiktsvekkende.

Ingen norsk statsminister har blitt gjenvalgt to ganger i nyere tid. Det ville vært en ekstraordinær prestasjon om Erna Solberg hadde klart det. Mye tydet på at årets stortingsvalg ville gitt landet en ny regjering allerede før koronaen traff oss.

– Alle fire partiene må slåss for fornyet makt, sa statsminister Erna Solberg (H) til NTB denne uken.

Det sier hun vel vitende om at det først og fremst er oppslutningen om de andre tre partiene i alliansen som gjør at vi ligger an til regjeringsskifte til høsten.

På Kantars måling for TV 2 denne uken fikk partiene en oppslutning som ville ha gitt 90 mandater til Ap, Sp og SV mot kun 60 mandater til Høyre, KrF, Venstre og Frp. På denne målingen får Høyre 19,7 prosents oppslutning.

Det trengs 85 mandater for å oppnå flertall i Stortinget. Akkurat nå ser det rødgrønne flertallet altså sterkt ut, og det uten Rødt og MDG.

Fremskrittspartiet ligger nå på rundt 10 prosent, mens de fikk 15,2 prosent ved stortingsvalget i 2017. Både Kristelig Folkeparti og Venstre har stort sett befunnet seg under sperregrensen på fire prosent en god stund nå.

Høyre er med solid margin fortsatt den sittende regjeringens sterkeste kort.

Fra de siste månedenes politiske liv vil statsministerens Geilo-tur og fordeling av vaksiner mellom kommuner antakelig bli trukket frem. Og det er grunn til å tro at begge deler har tæret på den politiske tilliten hos en del velgere.

På pollofpolls.no sin presentasjon av gjennomsnitt har høyre tapt fem prosentpoengs oppslutning siden februar.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men det er også verdt å merke seg at Høyre med solid margin fortsatt er den sittende regjeringens sterkeste kort.

Man kan si at kontroversene har begrenset potensialet, men faktum er fortsatt at partiet ligger an til å gjøre et godt valg i historisk perspektiv.

Høyre fikk 26,8 prosent i 2013, det var opp fra 14,1 i 2005 og 17,2 i 2009. I 2017 fikk Høyre 25 prosent, og fortsatt ligger partiet på oppsiden av 20-tallet, ifølge pollofpolls.no.

Til sammenligning fikk Arbeiderpartiet 32,7 prosent i 2005, det året den rødgrønne regjeringen tiltrådte. I 2009 vokste oppslutningen til 35,4 prosent, mens den sank til 30,8 i 2013.

Nå ligger Ap 7-8 prosent under dette nivået.

Fra torsdag i forrige uke er årets stortingsvalg offisielt i gang. Ved stortingsvalget i 2017 ble omtrent en tredel av stemmene avlagt før valgdagen.

Gitt både pandemien og de praktiske fordelene ved forhåndsstemming, er det rimelig å anta at dette tallet kommer til å øke ved årets valg. Dermed vil mye være avgjort allerede før valgdagen 13. september

Det forhindrer ikke at det skal bli spennende å følge valgkampen fra begynnelse til slutt. Erna Solberg har ledet landet med skiftende regjeringspartnere, og i ekstraordinære tider.

Og spørsmålet er ikke først og fremst hva som har skjedd ved tidligere stortingsvalg, spørsmålet er hvem som vil føre den beste politikken for landet i tiden fremover.

Selv om vi kan mene ulikt om hvordan forskjellige saker har blitt håndtert, er det viktig at det er dette spørsmålet som får være hovedsaken i ukene og månedene fremover.