Skilsmisser og sykefravær
10.000 ektepar skiller seg hvert år i Norge. Dette tilsvarer omkring halvparten av antall inngåtte ekteskap. Det er allment kjent at skilsmisser kan oppleves traumatisk for de berørte, men det foreligger lite sikker kunnskap om de faktiske konsekvensene.
– Om vi hadde hatt et regnestykke ville det vært lettere å satse på skilsmisseforebyggende arbeid, sa professor og familieterapeut Frode Thuen til Dagen i oktober.
Barneminister Solveig Horne sa samtidig til Dagen at hun ønsket å vite mer om effekten av tidlig forebygging av samlivsbrudd. Hun erkjente at det mangler forskning på dette feltet, og påpekte behovet for å vite mer om hva forebygging kan gjøre.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi gledet oss over disse signalene. Men ut fra statsrådens siste uttalelser, ser det ikke ut for at dette haster. I forbindelse med presentasjonen av regjeringens arbeid med ny familiemelding sa hun dette 12. november:
Les også: Skilt mann etterlyser at kristne tar kontakt
Men når politikerne ikke vil, trår altså forskerne til. I
Dagens Næringsliv lørdag kunne vi lese om forskerne Svenn-Åge Dahl, Hans-Tore Hansen og Bi Vignes som mener å kunne påvise betydelig økning i sykefravær hos mennesker som går gjennom samlivsbrudd.
Forskerne fant at fraværet øker gradvis foran et samlivsbrudd, for så å stabilisere seg etterpå – men på et høyere nivå enn det var før samlivsbruddet.
For kvinner med barn er sykefraværet i separasjonsåret ni prosentpoeng høyere enn hos de samme kvinnene før samlivskrisen. Rundt skilsmissetidspunktet er sykefraværet hos de berørte mer enn dobbelt så høyt som i befolkningen for øvrig.
Som Dagen skrev i oktober, beregnet Foreningen 2 Foreldre i 2006 arbeidslivets kostnad ved skilsmisser til 78.000 tusen per person.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Les også: Vil ikke vite prisen på skilsmisser
Disse funnene forteller oss først og fremst om at vi her står overfor et området i samfunnet hvor vi trenger mer kunnskap. Det handler om tilrettelegging for dem som er berørt av samlivbrudd. Herunder særlig kvinner som i mange tilfeller blir alenemødre og sitter med den største omsorgsbyrden.
Men vi trenger også kunnskap om hva forebygging kan bidra med. Frykt for moralisering må ikke hindre samfunnet i å bidra til at flere kan ha et godt familieliv.
Det er derfor nedslående når Elisabeth Rusdal i Norges kvinne- og familieforbund til Dagen 12. november sa at et regnskap over skilsmisser er «bare tøys».
Formålet med å få oversikt over hva skilsmisser koster er naturligvis ikke å legge stein til byrden for dem som allerede står i eller har opplevd et opprivende samlivsbrudd. Men ikke minst i et land som Norge, hvor vi vanligvis har stor tro på offentlige velferdsordninger, fremstår det irrasjonelt at vi ikke i langt større grad satser på tiltak for å styrke familiene.
LES OGSÅ: Skilsmisse og barna
Det finnes utvilsomt tilfeller hvor samlivsbrudd er både tilrådelig og nødvendig. Men det finnes også samliv som kunne vært reddet, og det finnes opplagt et behov for å se nærmere på hvordan vi ivaretar dem som er berørt av samlivsbrudd.
Det er vanskelig å se at landets ledende familiepolitikere er seg sitt ansvar bevisst når de åpenbart ikke vil satse mer på å arbeide med dette feltet. Hva må til?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
