Vil ikke vite prisen på skilsmisser

Statsråd Solveig Horne (Frp) vil ikke ta initiativ til å finne ut hvor mye skilsmisser koster samfunnet nå.

Ingen vet hvor mye 10.000 årlige skilsmisser koster samfunnet, skrev Dagen i oktober. Det vil vi heller ikke få vite med det første.

– Vi har ikke diskutert om vi ønsker å sette i gang forskning på hvor mye skilsmisser koster samfunnet nå, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne til Dagen.

Hun setter nå i gang arbeidet med en ny familiemelding, som skal leveres våren 2016.

Tirsdag inviterte statsråden en rekke frivillige organisasjoner til å komme med innspill til familiemeldingen.

Trenger regnskap

KrFs Geir Jørgen Bekkevold etterlyste i oktober et samfunnsregnskap på hva det koster samfunnet at familier brytes opp.

– Vi vet hvor smertefull en skilsmisse er, så da må samfunnet være opptatt av hva vi kan gjøre for å hjelpe. Da trenger vi å vite mest mulig, sa Bekkevold.

Verken SSB, Folkehelseinstituttet, Institutt for samfunnsforskning, Høgskolen i Bergen eller Modum Bad kjenner til forskning på skilsmissenes samfunnskostnad.

– Om vi hadde hatt et regnestykke ville det vært lettere å satse på skilsmisseforebyggende arbeid, sa Frode Thuen, familieterapeut og professor ved Høgskolen i Bergen.

Endret samlivsmønster

Solveig Horne peker på at tallet på skilsmisser har gått ned de siste årene, og at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på forebygging og tidlig innsats.

– Klarer du å forebygge skilsmisser kan det få gode konsekvenser. Det er mange tiltak vi jobber med nå, men nå er det fokus på familieforskning og forebygging av samlivsbrudd. Så får vi heller komme tilbake til om det å forske på prisen på skilsmisser kan være aktuelt opp mot familiemeldingen vi skal lage, sier Horne.

Det er over ti år siden det sist ble lagt fram en stortingsmelding om familiepolitikk.

– Både samlivsmønstre og familiesituasjon har endret seg de siste årene, da er det viktig å løfte fram familien som institusjon og få fram prioriteringene som regjeringen vil gjøre overfor familiene, sier statsråden.

Tema i meldingen

Horne er opptatt av at barn og unge vokser opp i trygge familier, og derfor må gode sikkerhetsnett og ordninger til for å beskytte familien som oppvekstarena.

– Helt klart vil familievern og forebyggende arbeid være viktige deler av arbeidet med familiemeldingen. Utfordringen for familievernet er at det har vært for lite tid til å drive oppsøkende virksomhet og forebygging. Det er for lang ventetid for par som ønsker hjelp, og for stor belastning på barn som lever i familier med konflikter.

Debatten om å privatisere barnevernet vil ikke bli et tema.

Derimot vil likestilt foreldreskap, kontantstøtte, fleksibilitet for foreldre og en egen strategi for barnefattigdom berøres i familiemeldingen. Også omsorgssvikt, vold og overgrep mot barn og unge i familiene blir aktuelt.

– Regnskap bare tøys

I forbindelse med familiemeldingen legger Røde Kors vekt på å styrke samarbeidet mellom det offentlige og de frivillige organisasjonene, for å sørge for en god oppvekst for barn og unge i Norge.

MiRA-senteret - Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner - er opptatt av tiltak som øker likestillingen mellom kvinner og menn.

Salimi er ikke så opptatt av å finne ut av hva skilsmisser koster samfunnet.

– I Norge i dag har vi forskjellige former for samliv og ekteskap er en av dem. Om individer velger å gå fra hverandre er det et personlig valg, men ofte er det kvinner som kommer dårligst ut av en skilsmisse. Derfor bør regjeringen satse på å styrke kvinners selvstendige økonomi, sier Salimi.

– Et regnskap over skilsmisser er bare tøys. Vi må se på årsaker og tilrettelegge for at samlivsbrudd ikke skjer. Hva skal man med et regnskap, spør Elisabeth Rusdal, leder for Norges kvinne- og familieforbund.

Hun mener at familiemeldingen må ta tak i foreldrerollen, gjeninnføre husmorvikaren, og la foreldre kombinere kontantstøtte og barnehage.