Salg av Oslo Sjømannskirke
Det helt uforståelig at landsstyret kan legge denne eiendommen ut som en privat boligeiendom.
Denne saken har vært mye omtalt i media. Sist blant annet i Aftenposten 21. august. Her blir leder av landstyret spurt om det ikke var betenkelig å legge denne eiendommen ut for salg på det åpne marked uten å ta hensyn til forholdene ved overtagelsen. Der svarer han at det ikke er et vanskelig juridisk spørsmål. Men utfordrer dem moralsk. Da trodde jeg at for en kristen organisasjon var det forholdet til det moralske som sto først.
Jeg skal ikke trette leserne med det jeg har skrevet tidligere. Men jeg var med i forhandlingene med tidligere eier. Og det er ingen tvil om at eiendommen ble overført gratis og uten heftelser fordi det var en forutsetning at en påtok seg å føre arbeidet videre i den samme ånd og arbeidsoppgaver som eiendommen var innkjøpt og vigslet til. Og så vidt jeg kjenner til så er denne eiendommen i reguleringsplan avsatt til arbeid for sjøfolk og til allmennyttige formål.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hvis det er riktig, så er det helt uforståelig at landsstyret kan legge denne eiendommen ut som en privat boligeiendom. Den var det ved kjøpet. Men ble ombygget til Sjømannskirke og vigslet til det for snart 70 år siden og har fungert som det og vært et sted åpent for allmennheten. Alt det som her skrives har jeg sendt over til Landstyret ved mange anledninger. Og tatt det fram i mange landsmøter i organisasjonen.
Alt dette visste Landsstyret om når de behandlet saken, men de har valgt etter en moralsk og juridisk vurdering å se helt bort fra dette. Da det viktigste er å få mest mulig penger for å bruke andre steder i organisasjonen. Det får være deres vurdering og ansvar. Men jeg hadde ventet noe mer åpenhet ovenfor de som tross alt har båret dette arbeidet i alle år. Det som er skjedd taler for seg selv.
Etter at Karin og Tor Andersen sluttet, har vi fått klare signaler om at arbeidet ved Kirken fortsetter ved at det er brukt millionbeløp på vedlikehold av stedet. Videre er det ansatt et ungt bestyrerpar og vaktmester.
Alle solgte sine leiligheter og satset på dette arbeidet. Alt dette hadde styret for Kirken gjort på vegne av landsstyret. Så kommer det plutselig et vedtak fattet i landsstyret at kirken skal selges på det åpne marked uten noen kontakt verken med de ansatte eller styret for Kirken.
Etter mitt skjønn er det et klart brudd på misjonens egne lover. Her må legges til at styret for Oslo Sjømannskirke også av landsstyret har vært styre for misjonens arbeid på Østlandet etter at kretsen ble lagt ned. Hvis ikke saken om salg og nedleggelse av virksomheten ved denne eiendommen kommer inn her er det vanskelig å forstå. Forsamlingen som har hatt sitt tilhold i Kirken har også sendt en henvendelse til kontoret i Bergen og bedt om et orienteringsmøte om saken og videre arbeid i Oslo området.
Det er svart at det er notert, men det er ikke tatt noen kontakt om det før vi leser annonsen om salg. Etter en orientering fra styreleder i Oslo sjømannskirke etter gudstjenesten sist søndag og den behandlingen saken har fått, er tilliten til det sittende landstyret og ledelsen tynnslitt. Og mange gav uttrykk for at de ikke ville være med og støtte DISM lenger.
