KALL: Denne typen oppstyr rundt Ragnar Forbech (bildet) gjorde at mange ikke fikk med seg hva som var hans egentlig kall og visjon, nemlig å være prest og sjelesørger, skriver Nils-Petter Enstad.
Privat
Ragnar Forbech – kommunistpresten i Oslo Domkirke
Med enkle bilder fra hverdagslivet forkynte Ragnar Forbech evangeliet for kveldsvandrere i Oslo sentrum. En sterk, klar stemme og en framtoning som innga tillit. Som radikal og tale de små i samfunnet sin sak ble en del av hans identitet som prest.
Ennå finnes det de som husker den litt ærverdige, eldre mannen med den hvite manken, den slipsløse flanellskjorta under jakka og buksene med den knivskarpe pressen. Hver lørdag kveld i sommerhalvåret, når klokka nærmet seg 21, stilte han seg opp på Stortorget i Oslo, sammen med en gruppe frelsessoldater med gitarer, trekkspill og kollektkurv. Mannen var Ragnar Forbech, residerende kapellan i Domkirken menighet i Oslo fra 1947 til 1964.
Da han ble pensjonert var lørdags-samarbeidet med Frelsesarmeen allerede en lang og innarbeidet tradisjon som ble holdt ved like i ytterligere ti år. Med enkle bilder fra hverdagslivet forkynte han evangeliet for kveldsvandrere i Oslo sentrum. En sterk, klar stemme og en framtoning som innga tillit.
Det er kanskje ikke like mange som husker den samme presten fra årene da han dro rundt på industriarbeidsplassene i Oslo – den gang slike ennå fantes! – og holdt andakt for dem i spisepausen. Også her hendte det han hadde frelsessoldatene med seg, eller folk som var knyttet til den organisasjonen han selv var en del av: Norges Kristne Arbeideres Forbund.
