RELGIØSE: For KrFs del er det også verdt å merke seg at partiet knapt har velgere i de mest sekulære kategoriene. Det er nedslående for dem som har ønsket å utvide partiets nedslagsfelt. På den annen side gir det et viktig signal om hvor KrF har mest å hente, skriver Tarjei Gilje.
Atrid Dalehaug Norheim
Nesten bare religiøse velgere
Kanskje må flere menigheter belage seg på å møte valgkamp-fremstøt fra KrF fremover.
Dette er dagen der valget skal skje. Lokalvalg er komplekse saker, med mange konfliktlinjer som møtes og krysses. Det er viktig å huske at stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg ikke uten videre kan sammenlignes. Hvert eneste valg er både et valg om hvilken politikk man vil støtte, og om hvilke personer man vil støtte. I lokalvalg er det gjerne andre typer saker som står på spill, og stemmegivningen kan dermed være noe annerledes.
Samtidig blir gjerne lokalvalg sett på som en opptakt til stortingsvalget om to år. Ikke minst for de sittende regjeringspartienes del. Det er nærmest opplest og vedtatt at endringene ved valget for to år siden snarere skyldtes at mange var trøtte av den rødgrønne regjeringen enn at det hadde funnet sted noen omfattende ny høyrebølge. Dermed har regjeringen blitt oppfordret til å huske at det mandatet de har i form av stortingsmandater ikke uten videre kan forstås dithen at like mange velgere faktisk støtter alle sider ved politikken deres. Ett av mange utslag av dette er spørsmålet om søndagsåpne butikker. Her gjenstår det fortsatt å se om regjeringen gir etter for et sterkt press fra mange interessegrupper i samfunnet, eller om de holder fast ved sine egne primærstandpunkter.
LES: Hareide utropt til valgkampens vinner
