Når vi gjør Gud for liten

En undring over tro, tolkning og samtale.

Det sies at mennesket søker etter mening. At vi fra våre første tider samlet oss rundt ildsteder og fortalte historier, for å forstå, for å dele, for å kjenne oss mindre alene. Kanskje det er derfor religion, myter og fortellinger har fulgt oss gjennom årtusener. Fordi vi trenger noe som strekker seg lenger enn oss selv, noe som minner oss på at vi ikke har oversikten over alt, at det finnes mer.

Likevel, i dag som før, kan vi observere hvordan tro, og særlig den kristne tro i vårt samfunn, ofte blir brukt som et verktøy for å trekke grenser heller enn å bygge broer. Polarisering i alle retninger. Den ene påberoper seg eierskap til den «riktige» forståelsen, den andre gjør det samme, som om troen var en kontrakt med fotnoter, ikke et landskap vi får lov å vandre i.