Når kritikk av islam skal føres, må den bygge på konsistent metode

I sitt innlegg i Dagen 31. januar tar Per-Arne Isaksen debatten i en ny retning når han løfter inn spørsmål om islams rettstradisjon og normative ordninger. Det er et annet tema enn det denne debatten faktisk handler om. Samtidig registrerer jeg at han, i likhet med meg, ser de metodiske svakhetene i Hallgrim Bergs fremstilling. Det er et godt utgangspunkt, men nettopp derfor er det viktig å holde fast ved hva som var stridsspørsmålet.

Mitt innlegg var en kritikk av Bergs metode, hans kildebruk og hans måte å generalisere over nær to milliarder mennesker på. Når temaet er hvordan man bruker historie, statistikk og begreper i offentlig debatt, er det metodikken som må drøftes. Det er derfor jeg har valgt å fokusere nettopp der.

Isaksen tar opp et annet tema, nemlig islams rettstradisjon og normative ordninger. Det er et omfattende fagfelt som fortjener en egen diskusjon med egne premisser og egne definisjoner, og med et kunnskapsgrunnlag som speiler variasjonen i muslimske samfunn i dag.