Når klar tale blir uklar teologi

Makan til vranglesing skal du lete lenge etter. Jeg håper virkelig ikke Jan Bygstad leser Bibelen slik han leser våre innlegg. For hvis han gjør det, hjelper det lite at Bibelen er klar, når den som leser gjør alt uklart.

Man vet ikke om man skal le eller gråte. Å utfordre noen av Bygstads teologiske posisjoner er tydeligvis å angripe Abraham, Paulus og Jesus selv. Intet mindre. Det neste blir vel at vi har sagt at Golgata aldri har funnet sted.

Dette er altså nivået. Når tre katolikker stiller spørsmål ved en reduktiv, juridisk forståelse av rettferdiggjørelse, så mener Bygstad at vi benekter Kristi soningsdød. Når vi sier at frelsen handler om mer enn en himmelsk ligning, blir vi anklaget for å kalle Jesu kors en løgn. Man får nesten lyst til å gratulere, for dette minner ikke så rent lite om Trump-stil: del ut kallenavn («Troikaen»), sett deg selv som forsvarer av hele den kristne tro, og lat som enhver kritikk av din teologi er et frontalangrep på Gud selv. Her er Bygstad så superb at begrepet superbia blir helt relevant.