Misjon i forandring

Jon Kvalbein avlegger både Agenda:UT-konferansen og Norges Kristne Råd (NKR) en visitt i en kronikk i Dagen 24.11.14. Bård Rebbestad Løkken, daglig leder i Norme, har svart på noen av anliggendene i Kvalbeins kronikk (Dagen, 28.11.14), men la meg kort kommentere noe av det som tas opp.

For det første, og det er mitt viktigste poeng, er hele Kvalbeins innlegg en understreking av hvorfor Agenda: UT var viktig: Kristne har alltid, og vil nok alltid, tenke noe ulikt om misjon. Derfor trenger vi møteplasser. Dette var den viktigste begrunnelsen for Agenda: UT. På konferansen fikk vi snakket om mange grunnleggende utfordringer for kristen misjon i vår tid.

Disse samtalene foregikk i en åpen og lyttende atmosfære, der ulike perspektiver og vektlegninger ble løftet fram, i gjensidig respekt, men også med rom for tydelige motforestillinger og kritikk. Vi trenger ikke mindre av slike møteplasser i Kristen-Norge, men mer.

For det andre er Kvalbein inne på at NKRs misjonsteologi avviker sterkt fra Normes misjonsteologi. Til dette er det å si at NKR ikke har en egen misjonsteologi. NKR består av mange kirker som har sin egen misjonsteologi. Jeg vil tro at bildet er det samme i Norme; ikke alle organisasjonene tenker helt likt om misjon. Dessuten: Når Kvalbein sier at NKR representerer en kirkeøkumenikk med nære bånd til Kirkenes Verdensråd (KV), så er det for så vidt riktig. I egenskap av å være det nasjonale økumeniske rådet i Norge, har NKR en relasjon til KV. Allikevel vil jeg hevde at både KVs «Together Towards Life» og Lausannes «Cape Town-erklæring» representerer vesentlige bidrag til samtalen om hvordan misjon skal foregå i både NKR og medlemskirkene.

For det tredje er Kvalbein inne på to av mine avisartikler. Den ene av disse fikk tittelen «Fra hedningers nød til rettferdighet». Jeg vil presisere at dette var en tittel Vårt Land gav artikkelen.

Selv hadde jeg kalt denne «Misjon i forandring» og der var uttrykket «fra hedningers nød til rettferdighet» én blant flere utfordringer som skulle drøftes på Agenda: UT, sammen med forhold som for eksempel «vektforskyvninger fra å se på fattige og sårbare som objekter for veldedighet til å se på marginaliserte mennesker som aktører i misjon, fra «vi og de»-tenkning til oss-tenkning og fra å se på bistand som et instrument for misjon til å vektlegge diakoniens egenverdi». For meg er det åpenbart at slike forhold måtte stå på dagsorden på en misjonskonferanse.

Når det gjelder kritikken av artikkelen om klimaendringer med basis i vern om skaperverket (Dagen, 31.10.14), er det å si at dette var en artikkel om nettopp klimaendringer og kirkens ansvar. Da fant jeg det ikke nødvendig eller naturlig å si noe om andre sider ved kirkens misjonsoppdrag.