Misforstått ydmykhet på Bibelens vegne

Forsøkene på å fremelske fredelige fortolkninger av Koranen kan føre til feilslåtte innrømmelser på Bibelens vegne.

Et eksempel på dette fikk vi i Dagsnytt Atten på NRK P1 onsdag. Der ble det diskutert om Vesten står i en sivilisasjonskrig. Utgangspunktet var to lederartikler ( «En ny slags krig» og «Åbne Samfund») i danske Jyllands–Posten. Avisen mener dansk kultur er overlegen ikke bare den de voldelige islamistene søker å skape, men også kulturen til muslimske miljøer som ikke slutter fullt opp om vestens verdslige rettssamfunn. Blant debattantene var prost Trond Bakkevig i Vestre Aker. Siden 1996 har han engasjert seg for å jødiske, kristne og muslimske ledere i Jerusalem til å snakke sammen. Bakkevig svarte avvisende på spørsmål om Koranen er mindre forenlig med vestlige verdier enn det Bibelen er.

– Jeg tror vi må begynne med å si at alle hellige skrifter - omtrent uten unntak - inneholder sitater, altså bibelsteder, koranvers, som kan brukes til å forherlige vold. Og jeg kunne godt gi mange fra Bibelen. Det finnes rikelig av dem, svarte Bakkevig.

Han la til at «hellige skrifter må tolkes ut fra noen verdier som står sentralt». For både Bibelen og Koranen mener han det må være nestekjærlighetsbudet. Prosten påpekte også at den store kulturkrigen vi har hatt i Europa i dette århundret, har vært mellom kristne europeere. Han viste til Holocaust der seks millioner jøder ble drept.

En slik ydmykhet på sine hellige skrifters vegne klinger nok riktig bra i mange moderne menneskers ører. Men den harmonerer dårligere med klassisk kristen tale om Bibelen. Det finnes ikke grunnlag for å påstå at det groteske industrielle folkemordet mot verdens jøder var inspirert av Den hellige skrift, og det tror vi heller ikke Bakkevig mener. Likevel kan noen få et slikt inntrykk.

Som kristne har vi grunn til å reflektere selvkritisk over vår egen historie. Mytene og overdrivelsene er mange når det gjelder kirkens ugjerninger opp gjennom historien. Likevel er det mye vi ikke har grunn til å være stolte av. Kristendommen har vært en velsignelse for Europa, men alliansen mellom makt og kirke har også hatt både beklagelige og til dels tragiske konsekvenser.

Problemet med Bakkevigs utsagn er at man lett kommer til å tenke at problemet ligger i Bibelen. Egentlig forholder det seg motsatt. Kirkelig korrupsjon og overformynderi har vunnet innpass når Skriftens budskap er blitt nedtonet eller forvrengt for å tilfredsstille andre interesser og behov.

Jesus og Muhammed har forskjellige roller i henholdsvis kristendommen og islam. Men begge regnes som grunnleggere av en tro og må være selve nøkkelen når man skal lese de hellige skriftene. Man kommer ikke utenom at de etterlot seg høyst forskjellige forbilder. Jesus avsto fra bruk av makt og gikk i døden i kjærlighet til alle mennesker. Muhammed grep til våpen for å spre islam.

Hvor forskjellige Bibelen og Koranen er kommer fortsatt til uttrykk i de forskjellige samfunnene der hver av dem har hatt en dominerende stilling. Derfor deler vi ikke prost Bakkevigs forbehold. Bibelen er ikke bare mer forenlig med verdier enn det Koranen er. Verdiene som har dannet Vestens fundament, springer ut av nettopp Bibelen.