Mangfold med forbehold

Internasjonale flyplasser er en fascinerende arena. Finner du deg en benk på flyplassen i Amsterdam, London eller Hamburg og har tid til å sitte i ro en stund, har du en gyllen anledning til å studere verdens mangfoldighet.

Folk passerer forbi i et mylder av ulike fasonger, aldre og etnisitet. Noen strener avgårde med stresskoffert, andre blir trillet sakte i rullestol. Noen er kledt i siste mote, andre i tradisjonelle drakter fra fjerne land, og noen viser med religiøse symboler hva de tror på.

Det er en studie i variasjon og mangfold, og samtidig en påminning om at vi alle er del av menneskeheten, og at vi alle har samme utgangspunkt når alt kommer til alt. For alle som én er vi skapt og elsket av Gud.

At økt mangfold i samfunnet er et mål, er det nokså bred enighet om. En ønsker flere kvinner inn i styrer og ledende stillinger, flere med minoritetsbakgrunn inn i mediene, flere med funksjonsnedsettelser og huller i CV-en inn i yrkeslivet.

Så kan det være langt mellom målformuleringer og det virkelige livet. Likevel jobbes det jevnt og trutt for mer inkludering og mindre utenforskap.

Samtidig finnes det en gruppe som i økende grad føler seg uønsket. Ja, faktisk utrydningstruet, hvis vi skal bruke skuespilleren og aktivisten Marte Wexelsen Goksøyrs ord.

Politiske signaler blir gitt som gjør at mennesker med Downs syndrom føler seg mindreverdige og uønsket. Dette er ytterst bekymringsfullt og helt i strid med idealet om mangfold og retten til å være som man er.

Onsdag meldte helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) at alle gravide over 35 år vil få tilbud om blodprøven NIPT og tidlig ultralyd fra januar neste år. NIPT er en blodprøve som kan påvise kromosomavvik, og som det er grunn til å frykte vil resultere i flere aborter. Blodprøven ble tillatt i Norge i mai i fjor, men endringen er ikke innført.

Støre-regjeringen kutter også støtten til ordningen for kontaktfamilier med Downs-barn. Målet med denne ordningen, som ble innført av regjeringen Solberg, var å gi mer balansert informasjon til gravide som får vite at fosteret har Downs syndrom. Gravide kunne komme på besøk til en familie og få et innblikk i hvordan hverdagen med barn med kromosomfeil artet seg, slik det har vært tilbud om i Danmark.

Helse- og omsorgsminister Kjerkhol begrunnet, ifølge NRK, avgjørelsen med at hun mener kontaktfamilie-ordningen er etisk problematisk. Hun støttet seg på uttalelser fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Samarbeidsorganet for funksjonshemmedes organisasjoner.

Randi Ødegaard, leder for Norsk Nettverk for Downs Syndrom, beklager imidlertid beslutningen. Det samme gjør Oddvin Hansen, far til Kornelia (6) som har Downs. «Da en diskuterte bioteknologiloven var det viktig kriterium at denne ordningen skulle på plass», sier han til NRK.

Normen burde være at gravide ble møtt med omsorg og forsikringer om at samfunnet vil stille opp, når de får vite at de bærer et barn med funksjonsavvik.

Organisasjonen Menneskeverd advarte i forrige uke om en bekymringsfull utvikling for Downs-aborter. De refererer til tall fra Folkehelseinstituttet som viser at antallet svangerskap med Downs syndrom har doblet seg de siste 20 årene, hovedsaklig fordi kvinner får barn senere i livet. I samme periode er antallet aborter av fostre med Downs syndrom firedoblet.

«I stedet for å legge bedre til rette for at norske kvinner kan få barn tidligere, vedtok Stortinget i mai i fjor å eskalere letingen etter ufødte barn med avvik og funksjonsvariasjoner gjennom å innføre tidlig ultralyd til alle og tillate fostertesten NIPT», påpeker Menneskeverd.

At samfunnet trapper opp denne letingen er et stort paradoks. Det er så helt i strid med idealet om mangfold og likeverd. Normen burde være at gravide ble møtt med omsorg og forsikringer om at samfunnet vil stille opp for dem og barnet, når de får vite at de bærer et barn med funksjonsavvik. Dessverre vet vi at realiteten ofte er det motsatte.