Kvar er dei kristne?

I den politiske debatten høyrer ein stadig at det er kristne i alle parti, så dei kristne verdiane i samfunnet skulle då vera godt varetekne. Dei fleste partiprogram inneheld og fine ord og formuleringar om viktigheita av den kristne kulturarven og kristne tradisjonar. Men spørsmålet er korleis desse positive formuleringane vert prioritera i praktisk politikk, når det skal voterast, og lover skal vedtakast.

Når ein ser på utviklinga i samfunnet så ser alle som vil sjå at dei kristne verdiar som vårt samfunn har bygd på gjennom tusen år forvitrar og vert systematisk nedprioritera år for år. Korleis kan dette gå til når det vert hevda at alle parti er opptekne av å taka vare på den kristne arven?

Der burde vera ei prioritera oppgåve for alle sanne kristne at evangeliet og den kristne bodskapen framleis skal vera grunnvollen som samfunnet vårt kviler på.

Kor er alle dei kristne i dei forskjellige parti når det vert vedtekne lover som går tvert imot all kristen tradisjon, som kristne er me vel opptekne av kva Bibelen seier om familie, moral, etikk og mellommenneskelege tilhøve.

Kor er alle dei kristne i dei forskjellige parti når det vert vedtekne lover som går tvert imot all kristen tradisjon.

Det som er mest opprørande er når gode kristne gjev si røyst til parti som ein på førehand veit ikkje har truverd når det gjeld spesifikke kristne verdiar. Her kunne ein nemne døme i fleng:

Korleis kan kristne forsvare ei endå meir liberal abortlov enn den me alt har? Korleis kan kristne vera med på å tillate at born i barnehagar og skule skal utsetjast for denne øydeleggjande kjønnsforvirringa som frårøvar borna ein trygg og god barndom? Korleis kan kristne gå god for ein politikk som bygger på Pride-filosofien, alle samlivsformer er like gode, det eg har lyst til er ok.

Det verste er når born vert dregne inn i dette virvaret, dei er uskuldige og fortener å veksa opp med trygge rammer, med mor, far, sysken og familie rundt seg. Born må ikkje bli ei handelsvare som kven som helst kan «bestille» for sin eigen del.

Korleis kan kristne roleg sjå på at konvertittar nærmast er rettslause i Noreg, mange vert mistrudde og sendt attende til land med styresett der kristne vert forfylgde og avretta? Korleis kan kristne vera med på å mistenkeleggjera kristne frimenighetar, ja, til og med gå inn for umelde tilsyn i menighetane for å finne ting som kan klagast på?

Har i mange år hatt kontakt med menighetar og kristne i Kviterussland, har og besøkt landet eit par gonger, der lever dei i eit regime der politiet kan dukke opp når som helst for å kontrollere om det som går føre seg er lovleg. Er det slik me vil ha det i Noreg?

Skal staten bestemme kva som skal vera lov å meine og tru i teologiske spørsmål for at menighetane skal få refundert utgifter på line med statens utgifter til Den norske kyrkje? Denne lista kunne vera mykje lengre, men den syner at «alle dei kristne i alle parti» er usynlege eller fråverande når slike saker passerer Stortinget.

Dersom alle kristne i Noreg gjekk saman mot desse destruktive kreftene ville det utgjera ein maktfaktor som styresmaktene var nøydd til å taka omsyn til. Så, kjære kristne veljar, ikkje berre les partiprogrammet, det inneheld mange runde, fine formuleringar om den kristne arven, men sjekk ut korleis ditt parti stilte seg til dei ulike lovforslaga som har gått på kjernesaker så som familie, kristendomens plass i forvaltninga, trus- og samvitsfridom og uavgrensa rett til å velja skule- og utdanningstilbod til våre born, med meir.

Hugs at det er for seint å snyte seg når nasen er vekk, og det er for seint å akke og beklaga seg over at utviklinga går feil veg dersom du gjev di røyst til eit parti som i praksis motarbeider dei verdiar du står for. Godt val!