Kirkemusikk – quo vadis?

På 1200-tallet bestemte pave Gregor den Store at orgelet skulle være Kirkens hovedinstrument. Og slik ble det – verden over – i mange hundre år. Orgelet – instrumentenes dronning – hadde en fylde, klangrikdom og variasjonsmuligheter som langt overgikk alle andre tangent-instrumenter, som pianoforte, cembalo, harpsichord, celesta og piano/flygel med flere.

Orgelet – slik det ble utviklet i barokk-perioden, krevde mye mer av den som skulle spille på det: Ikke bare skulle musikken spilles på 1, 2 eller flere manualer med tangenter, men også pedalklaviatur for fundamentet i klang og harmoni – nemlig basstonene. Disse ble spilt med føttene, både med hel og tå.

I tillegg skulle man betjene registerspakene, som koblet inn de ulike pipetypene som ut fra størrelse og materiale skapte de klangfarger som passet best til liturgisk musikk og annen kirkemusikk og salmer.