For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Debatt

ORGEL: Organistutdannelsen bør satse på å la interesserte studenter få spesiell og dyptgående innblikk i det fantastiske instrument orgelet er, skriver Terje Haugom.

Kirkemusikk – quo vadis?

Publisert Sist oppdatert

På 1200-tallet bestemte pave Gregor den Store at orgelet skulle være Kirkens hovedinstrument. Og slik ble det – verden over – i mange hundre år. Orgelet – instrumentenes dronning – hadde en fylde, klangrikdom og variasjonsmuligheter som langt overgikk alle andre tangent-instrumenter, som pianoforte, cembalo, harpsichord, celesta og piano/flygel med flere.

Orgelet – slik det ble utviklet i barokk-perioden, krevde mye mer av den som skulle spille på det: Ikke bare skulle musikken spilles på 1, 2 eller flere manualer med tangenter, men også pedalklaviatur for fundamentet i klang og harmoni – nemlig basstonene. Disse ble spilt med føttene, både med hel og tå.

I tillegg skulle man betjene registerspakene, som koblet inn de ulike pipetypene som ut fra størrelse og materiale skapte de klangfarger som passet best til liturgisk musikk og annen kirkemusikk og salmer.

Powered by Labrador CMS