SENSUR: Kinas president Xi Jinping innfører nye restriksjoner for å hindre at internett blir brukt til «religiøs propaganda». Foto: Li Xiang/AP/NTB

Kina knebler tro og meninger

Kinesiske kristne har vært flinke til å finne løsninger når kriser rammer. Vil de klare det denne gangen også?

Bekymringen var stor da utenlandske kristne ble kastet ut av landet i 1949, etter at kommunistpartiet hadde grunnlagt Folkerepublikken Kina. Hvordan skulle det gå med de kristne i landet? Ville de klare seg?

Kinas kristne ble brutalt forfulgt under Maos styre, men ikke knekket. Menigheter ble drevet under jorden, men forkynnelsen av evangeliet stilnet ikke. Etter hvert skulle Kina komme til å oppleve den største kristne vekkelsen i moderne tid.

Gjennom årene har forfølgelsen gått i bølger, men de kristne fant løsninger. Når kirker ble revet eller menigheter ble kastet ut av lokalene sine, møttes de i friluft eller i mindre grupper i hjemmene.

Les også
Kina forbyr utlendinger å spre kristent innhold på nett

Da korona-pandemien rammet og samfunnet ble stengt ned, var kinesiske kristne raske til å ta i bruk digitale plattformer til gudstjenester og bibelstudier.

Etter en periode med relativt stor frihet, har innstrammingene økt kraftig de siste årene. Kombinasjonen av et sosialt poengsystem som belønner de regimetro og straffer andre, samt overvåkning med ansiktsgjenkjenning, gjør livet for kristne og andre religiøse minoriteter ekstremt krevende.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Nå gjør Kina enda et forsøk på å kneble innbyggernes tanke- tros- og samvittighetsfrihet. Ifølge South China Morning Post blir det forbudt for alle utenlandske organisasjoner og enkeltpersoner å spre religiøst innhold på nett i Kina.

Ingen får spre informasjon om religiøse samlinger, med mindre de er offentlig godkjent. Forbudet gjelder også forkynnelse og religiøs undervisning på nett, i tillegg til nettbaserte pengeinnsamlinger.

Endringen som trer i kraft fra mars, blir blant annet begrunnet med hensynet til rikets sikkerhet og et ønske om å hindre at nettet blir brukt til religiøs propaganda.

Innstrammingen får store konsekvenser for både kinesiske menigheter og utenlandsk kristen misjon.

Dette skjer samtidig som Kina gjentatte ganger viser at menneskerettighetene har liten vekt i landet som skal arrangere vinter-OL om en måned.

Det var gjerne som ventet da medlemmer av Den amerikanske trosfrihetskommisjonen nylig ble nektet visum til Kina, som hevn for USAs reaksjoner på undertrykkelsen av uighurene i provinsen Xinjiang. For Kina vil ha seg frabedt kritikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Å bruke offentlig gapestokk som avstraffingsmetode, kunne en likevel håpe var lagt på historiens skraphaug, men regimet fornekter seg ikke. Ifølge BBC ble fire personer som skulle ha brutt koronareglene dradd som syndebukker gjennom gatene i provinsen Guangxi like før nyttår.

Ventet, eller i hvert fall fryktet, var det også at en av de siste åpne, kritiske stemmene i Hongkong ville bli rammet. I romjula skjedde det, da Stand News ble stengt etter en stortstilt politirazzia.

En liten uke senere, 3. januar, ble nyvalgte Kina-vennlige medlemmer av den lovgivende forsamlingen i Hongkong tatt i ed. Opposisjonens kandidater fikk ikke en gang lov til å stille i valget, som ble holdt i desember.

Kina viser at menneskerettighetene har liten vekt i dette landet som skal arrangere vinter-OL om en måned.

Ved begynnelsen av 2022 ligger demokratibevegelsen i Hongkong nede for telling, Kinas kristne og andre religiøse grupper blir forsøkt kneblet gjennom sensur og forbud, muslimske uighurer risikerer stadig brutal omskolering i interneringsleirer og folket på Taiwan frykter at de er de neste som vil miste friheten sin.

Snart er det vinter-OL i Beijing. Det er en anledning til å markere standpunkt. Vil Støre-regjeringen være like forsiktig overfor Kina som Solbergs regjering? Det blir svært interessant å se.