Kanskje det var KrF som «ødela» for PDK?

Valgnatten skriver redaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk, en valgkommentar med tittelen «De bitre promillene». Artikkelen oser av frustrasjon, og den ender opp med å gi undertegnede æren for at KrF går under sperregrensen.

Det er oppsiktsvekkende at redaktøren blir så personlig. På sitt Facebook-innlegg derimot, linket til artikkelen, har han endret sluttkommentaren til «Mission accomplished, PDK» fra «Mission accomplished, Erik Selle».

Dagen har nærmest blitt for en KrF-avis å regne, og som avisen Vårt Land har påpekt er det mange og tette bånd relasjonelt og familiært mellom KrF og Dagen. Der finnes en underliggende maktstruktur i norsk kristenhet, noe som har vært særdeles synlig i denne valgkampen hvor pastorer og kirkeledere har gått ut og oppfordret til å stemme KrF.

Jeg skulle gjerne og med glede ha tatt æren for et godt valgresultat for PDK, hvor vi hadde tatt mange prosent ikke bare fra KrF, men Sp, Høyre, Frp, V, Ap og sofavelgerne. Det kan jeg dessverre ikke gjøre, men det er jobben min som partileder å vinne flest mulig velgere. Det er en normal demokratisk praksis som burde være en selvfølge for mediefolk å anerkjenne.

KrF gikk ned 0,4 prosent til 3,8 prosent. PDK gikk frem 0,1 prosent til 0,4 prosent. KrF gikk 0,3 prosent mer ned enn PDK gikk frem. Matematikken stemmer derfor ikke.

Selbekk legger til grunn at KrF er andrevalget for de som stemmer PDK, det er det nok jevnt over ikke. Jeg snakket med TV 2 etter valget på radiointervju, som kunne fortelle at PDK hadde lekkasje til Frp og KrF på valgdagen i forhold til deres prognoser. Kanskje det var KrF som «ødela» for PDK?

PDK representerer en annen politikk enn KrF. I valgdebatt på Visjon Norge spurte debattleder Trine Overå Hansen alle partiene om de sa ja eller nei til Rosa Kompetanse i skoler og barnehager (Radikal kjønnsideologi).

KrF ved Hans Olav Syversen svarte ja, PDK svarte nei. Hvordan Dagen kan være på feil side av dette spørsmålet er meg uforståelig. Vebjørn Selbekk burde helhjertet sluttet opp om PDKs linje i denne saken.

KrF har stemt for alle endringer i de viktigste verdisakene de siste åtte årene som innsnevrer tros- og ytringsfriheten i Norge. PDK ville stemt mot.

KrF er for FNs Migrasjonsplan som PDK er imot. KrF og PDK har forskjellig ståsted i klimapolitikken, verdipolitikken, energipolitikken, forsvarspolitikken, barnevernet og en hel rekke andre saker.

PDK er et verdikonservativt parti, mens KrF har utviklet seg til å være et motvillig verdiliberalistisk parti hvor klimafanatisme og makt har blitt dominerende målsetninger.

KrF gikk en gang i verden av på gasskraftsaken, så vi vet at de har sine grenser. Verdisakene er altså ikke slike absolutter. Så hva skal vi med KrF?

Norge trenger et verdikonservativt brohode i norsk politikk, og nå er det alle muligheter til å bygge PDK videre.

Norge trenger et verdikonservativt brohode i norsk politikk, og nå er det alle muligheter til å bygge PDK videre. Det skal vi også gjøre.

Vi ønsker KrF hjertelig velkommen til samarbeid, men det er de stort sett ikke interessert i. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at Norge trenger PDK, og jeg er fristet i denne stund til å sitere Henrik Ibsen i En Folkefiende: «mindretallet har alltid rett».

De neste fire årene vil bli tøffe for norsk økonomi med troen på et «grønt skifte», og partier som vil innskrenke ytterligere ytringsfriheten og trosfriheten. Derfor setter PDK kursen mot 2023, og deretter skal vi kjempe for en stortingsplass i 2025. Hvorfor? Fordi Norge trenger et verdikonservativt parti.

Dagen skriver gjerne generelt negativt vinklet om PDK. Gode analyser, politiske forskjeller eller folkevalgte som melder seg inn i PDK, har åpenbart ikke vært interessant å presentere for avisens lesere.

Så spørsmålet blir: Hva skal verdikonservative med Dagen?