| Debatt
Hva er et menneske? En sannhet som gjenreiser verdighet
EN LEVENDE SJEL: Etter fødsel skjer utviklingen raskt. Sanser, språk og vilje formes – barnet speiler omgivelsene og preges av dem, skriver Leif Gunnar Opheim.
Frank May / NTB
«Dine øyne så meg da jeg var et foster, alle dager er skrevet opp i din bok, de var formet før én av dem var kommet»
(Salme 139,16).
Hva er egentlig et menneske? Er vi en kropp med en udødelig sjel som lever videre etter døden – eller har vi glemt noe dyrebart og hellig i vårt bilde av mennesket? Og ser vi egentlig hva som skjer med et menneskes ånd når det formes i møtet med livet – med glede og smerte, trygghet og frykt, med kjærlighet eller fraværet av den?
Bibelen forteller at Gud formet mennesket av jordens støv, blåste livets ånde i nesen, og mennesket ble en levende sjel (1 Mos 2,7). Vi er ikke udødelige vesener i oss selv – det er Guds pust som gir liv. Når den tas tilbake, opphører tanken, følelsen og livet (Sal 146,4; Fork 12,7). Mennesket sover – i påvente av oppstandelsen. Evig liv er ifølge Skriften en gave – ikke en automatisk tilstand. Det gis fra Gud til dem som søker ham i tro, ikke som en innebygd egenskap i «sjelen». Dette er langt fra gresk filosofi. Det er dypt bibelsk – og befriende.
