Historisk-kritisk menighet?
Den historisk-kritiske metode, som nødvendigvis må bygge på et helt spesielt skriftsyn/trosgrunnlag, blir «smuglet» inn i den Lutherske Kirke ved hjelp av honnørord som forskningsfrihet og vitenskapelig faglighet.
Min mor pleide ofte å sitere en frase om at når utgangspunktet var galest ble resultatet originalest.
Dette er noe som kan relateres til debatten om bibelsyn på de forskjellige læresteder. Generelt snakker man ofte fint om forskningsfrihet og faglig vitenskapelig arbeid. Men denne friheten innebærer ofte en devaluering av oppfatningen om at skriften er gitt oss av Gud.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Ved siden av den såkalte historisk-kritiske metode, er det for eksempel ikke uvanlig å oppfatte hele Bibelen som et hvilket som helst litterært verk eller eventyr. Man snakker om redaktører og sjangre som om det dreier seg om en hvilken som helst romansamling.
Som kjent har vi mange forskjellige menigheter og trosretninger her i verden, mange av dem er basert på små nyanser i bibelsyn og tolkning. Men den historisk-kritiske metode, som nødvendigvis må bygge på et helt spesielt skriftsyn/trosgrunnlag, blir «smuglet» inn i den Lutherske Kirke ved hjelp av honnørord som forskningsfrihet og vitenskapelig faglighet.
Denne forskningsfriheten som ofte innebærer at man ikke anerkjenner Skriftens egenforståelse, men søker å plukke den i filler bit for bit, blir markedsført og oppfattet som vitenskapelig arbeid, mens et såkalt konservativt bibelsyn som bygger på at Bibelen er gitt oss av den allmektig Gud altså ikke er vitenskapelig nok?
