Georgia-krigen vekker dystre minner i Tsjekkia

Både i august 1968 og i dag har lederne i Moskva gitt klar beskjed om at de ikke tillater noen omfattende politisk endring i land som de anser som sin egen interessesfære, mener den 61-årige kvinnen. I disse dager er det 40 år siden invasjonen av daværende Tsjekkoslovakia.

– Det var et stort nederlag for oss, og det forandret alt. Hvis det ikke var for russerne, ville livene våre vært helt annerledes. Og i Georgia er det i bunn og grunn det samme. De invaderer et annet land, sier hun.

Likevel er de to invasjonene ulike på mange måter, ikke minst fordi det denne gangen var Georgia som startet krigen ved å bombe den russiskvennlige utbryterrepublikken Sør-Ossetia, mens det i Tsjekkoslovakia var en fredelig reformbevegelse som ble knust.



– For enkelt

Tsjekkias president V‡clav Klaus er blant dem som mener at de to invasjonene ikke kan sammenlignes. Han sier det er for enkelt å stemple Russland som den store aggressoren ettersom det var Georgia som først gikk til angrep.

Han liker heller ikke sammenligningen mellom Tsjekkoslovakias reformvennlige leder, Alexander Dubcek, og Georgias USA-vennlige president, Mikhail Saakasjvili.

– Dubcek var ingen Saakasjvili, fremholder han.

Andre ser likevel Russlands oppførsel overfor Georgia som et tydelig bevis på at Russland ønsker å dominere sine nærområder, og at de ikke vil la den amerikanske innflytelsen bli for stor i det de anser som sin egen bakgård.

– Putin-doktrinen har i stor grad dreid seg om å nullstille revolusjonene i Georgia og Ukraina og å komme tilbake til en posisjon med påvirkelige, halvautoritære regjeringer som russerne er i stand til å kontrollere, sier forskningsdirektør Svante Cornell ved Institutt for Sentral-Asia og Kaukasus ved Johns Hopkins-universitetet i USA.

Han er overbevist om at russernes mål er å skifte ut regjeringen i Georgia, ikke minst fordi den i likhet med Ukraina ønsker å få landet inn i NATO

– Selv om de stanser stridsvognene flere mil fra Tbilisi, ønsker de Saakasjvili vekk, sier Cornell.



– Vil bare slåss

Tsjekkiske Vera Sekerkova (64) er av samme oppfatning. Hun husker hvordan russerne stormet arbeidsplassen hennes for å hindre trykking av antirevolusjonære trykksaker. Hun sier hun aldri vil føle seg helt trygg på hva russerne kan gjøre.

– Disse russerne, de bare slåss og slåss og slåss, og de vil ikke høre på fornuft, mener hun.

Andre østeuropeiske land har lenge advart mot et stadig sterkere Russland, som under president Vladimir Putin også har straffet land i sitt nærområde med blant annet kutt i gass- og oljeforsyninger.



Søker beskyttelse

Russiske trusler og sanksjoner har imidlertid ikke kunnet hindre at Tsjekkia og Polen nå vil tillate at deler av et amerikansk rakettskjold blir utplassert på deres territorium. Mange polakker og tsjekkere føler at rakettskjoldet vil fungere som en beskyttelse mot et russisk angrep, selv om USA sier det er ment som et forsvar mot land som Iran.

Men eksperter advarer likevel tidligere medlemmer av Warszawapakten mot å være naive. Å gjøre tjenester for USA, vil ikke fungere som en skuddsikker vest mot russisk innflytelse, mener professor Margot Light ved London School of Economics.

– Det er utrolig å tenke at USA ville risikere en direkte konfrontasjon med Russland for Polen eller et annet land i regionen, sier Light, som mener at krigen i Georgia nettopp har avslørt NATOs og Vestens begrensninger.