For hans ansikt

Det kan være fristende å hoppe over vår egen svakhet, vårt kaos eller vår usikkerhet. Den indre uroen passer kanskje ikke med hvordan vi vil være.

Det vi ikke møter i oss selv, kan bli til en ytre sikkerhet. Men dette er en sikkerhet uten rom. Vi kan si og gjøre riktige ting. Men denne sikkerheten kan gjøre at vi gir vårt indre kaos videre til andre.

Gud krever ikke et perfekt indre av oss for at vi skal tjene andre. Men han ønsker et hjerte som er åpent for ham. Hvor er det mulig? Nåde i Bibelen er ganske synonymt med å stå for hans ansikt. På grunn av Jesus er det mulig å være for Guds ansikt med hele hjertet vårt. Slik kan vi også eie hjertet vårt selv. Det er den store forskjellen.

Jesus åpnet den veien til Far da han døde og sto opp igjen. Han døde for både våre synder og for syndene mot oss. Ikke bare smakte han på det. Han ble fullstendig utlevert, straffet og alene. Derfor kan vår svakhet bli en god styrke.

Derfor er adgang, ansikt og hjerte så viktig i det nye testamentet. Og derfor er enhver far, mor og leder først en sønn eller en datter.

Bibelen er full av slike møter med Gud. Jeg er spesielt glad i hvordan Peter, Johannes og Paulus så tydelig er preget av sine møter med Jesus i alt de skriver. De endte for hans ansikt, åpent med det som var i hjertet.