Felles utgangspunkt gir mest frihet

Som tilhenger av religionsfrihet vil jeg aldri mene at det skal være mulig å diktere hva folk tror på eller hvordan de tolker ulike trosretninger. Derfor kan jeg heller ikke anerkjenne at argumenter er gyldige i egenskap av å ha påstått teologisk belegg.

Det er ingen som forventer at folk skal legge fra seg personlige verdier og egne erfaringer i politikken. Det er imidlertid ikke uforenelig med å oppfordre til at den offentlige debatten må foregå på sekulære premisser.

Tanker og ideer oppstår ikke i et vakuum. Heller ikke politikere kan være upåvirket av sin bakgrunn, sine erfaringer eller sin religiøse overbevisning. Vi mener fortsatt at alle politikere har et ansvar for ikke å gjøre sin egen religiøse overbevisning til et mobiliseringsgrunnlag. Det er en metode som vil skape grobunn for mer splid enn samling og som gir en ekskluderende offentlig debatt.

Som tilhenger av religionsfrihet vil jeg aldri mene at det skal være mulig å diktere hva folk tror på eller hvordan de tolker ulike trosretninger. Derfor kan jeg heller ikke anerkjenne at argumenter er gyldige i egenskap av å ha påstått teologisk belegg.

LES OGSÅ: Kristne helsefolk meldes til fylkeslegen

Et sekulært grunnlag er den beste måten å organisere et mangfoldig samfunn på. I et samfunn der ingen religion lenger har majoritet i befolkningen og vi har en rekke ulike religioner og livssyn representert må vi samles rundt helt andre verdier enn de som de som bunner ut i religiøs tilhørighet. Alternativet er et samfunn som enten favoriserer en spesifikk religion eller som ikke har noen faste holdepunkter. Begge deler er en dårlig ide.

En som ikke forstår religionens rolle i det offentlige er Espen Ottosen, styreleder i tankesmien Skaperkraft som i Dagbladet kaller Human-Etisk Forbund totalitære. Det totalitære her består altså i å mene at kristne helsearbeidere ikke bør benytte sin profesjon for å gi tyngde til råd som at homofile heller bør leve alene enn å gå inn i et forhold. Utspillet vitner om en grunnleggende mangel på prinsipiell forståelse om sammenblanding mellom personlig overbevisning og å utføre offentlige oppgaver.

LES OGSÅ: I samtidens medvind

Jeg er helt enig med de som mener at det ikke er statens oppgave å fjerne religiøse uttrykk eller begrunnelser fra det offentlige rom. Det forutsetter imidlertid at staten selv ikke selv flagger religiøse begrunnelser eller symboler og at statens verdier favner på tvers av religioner og livssyn. I en slik sammenheng vil religiøse argumenter bli lite relevante i det offentlige.

Kjernen i det sekulære samfunnet handler å finne en felles grunn som overskrider grensene mellom kultur og religion. På en slik måte sikrer vi ikke bare et robust verdigrunnlag og en inkluderende offentlig debatt, men også størst mulig trosfrihet for den enkelte. Enhver skal kunne søke sin egen sannhet, men det kan aldri bli slik at det gir grunnlag for særkrav i møte med det offentlige.

Det sekulære er ikke det beste utgangspunktet fordi det er anti-religiøst, men fordi det sørger for mest frihet for flest mennesker. Det gjelder også religiøs frihet.