I samtidens medvind

Ekteskap per definisjon består av mann og kvinne. Da må en kristen få lov til å hevde dette standpunktet uten å bli truet med yrkesforbud.

Human-Etisk Forbund har mange ganger blitt kritisert for å mangle noen egen agenda, utover å være anti-kirkelig. Denne kritikken er ikke helt rettferdig. Det er riktig at Human-Etisk Forbund i stor grad har profilert seg på sin motstand, ikke mot Den norske kirke som sådan, men mot statlige privilegier denne kirken har nytt godt av. I debatten om det livssynsåpne samfunn har forbundet imidlertid markert seg med en agenda som går langt utover motstand mot statskirken.

Human-Etisk Forbund arbeider for en sekulær forståelse av virkeligheten. Det har de full anledning til. Og i et land med en såpass tungt forankret statsreligion som kristendommen har vært i Norge, er det ikke unaturlig at de som tenker og tror annerledes ønsker å organisere seg og argumentere offentlig for sitt syn. Livssynshumanistene må imidlertid finne seg i at det er med argumenter de best kan bidra til en opplyst debatt. Forsøkene på å skyve staten og offentlig forvaltning foran seg, vekker negative assosiasjoner.

LES OGSÅ: Kristne helsefolk meldes til fylkeslegen

Denne uken har vi i Dagen kunnet lese flere artikler om seksualveiledningen til nettstedet guttogjente.no. Nettstedet presenterer seg selv med følgende formål: «GuttogJente.no er en kristen veiledningside med temaene kropp, sex, forhold og identitet.» Det er med andre ord ingen hemmelighet at guttogjente.no har et bestemt utgangspunkt for sin veiledning. Det er selvsagt opp til den enkelte om de ønsker å lytte til denne veiledningen.

Nå skal man selvsagt ikke kunne si hva man vil uimotsagt fordi man påberoper seg et religiøst utgangspunkt. Men også offentlig ansatt helsepersonell må ha anledning til å forfekte religiøst funderte oppfatninger. Satt på spissen kan vi si at hvis statskirken skal erstattes av statshumanismen, har vi ikke nødvendigvis kommet så mye lenger i jakten på det pluralistiske samfunn.

Derfor hadde det vært mer konstruktivt om Human-Etisk Forbunds styreleder Tom Hedalen hadde nøyd seg med å kritisere de holdningene som blir fremmet på guttogjente.no. I stedet er det altså fylkeslegen i Troms som nå skal ta stilling til om leger for eksempel har anledning til å si at et heterofilt ekteskap er den eneste legitime arenaen for seksuelt samliv, sett fra et kristent ståsted. Det begynner å ligne en hersketeknikk når man mer enn antyder at slike holdninger skulle være uforenlig med å arbeide som lege.

En lege kan selvsagt ikke si hva som helst uten å møte reaksjoner fra myndighetene. Om hun eller han for eksempel privat sier til sine pasienter at det ikke anbefaler dem å ta medisin, er dette i åpenbar strid med yrkesutøvelsen. Men det å ha et synspunkt i den samlivsetiske debatten, kan ikke med rimelighet sammenlignes med dette. Ellers har selve debatten fått et skummelt preg.

Tidligere denne uken skrev jeg en kommentar om liberalitet med utgangspunkt i omtalen av guttogjente.no. Et av spørsmålene i kommentarfeltet gikk på om man må tåle alle typer ytringer for å kunne kalle seg liberal. Det må man naturligvis ikke. Det liberale dilemma handler aller mest om å definere grensene. Men det er ikke likegyldig hvordan man for eksempel bruker diskrimineringsbegrepet.

Det er ikke diskriminerende at jeg som mann ikke kan bli gravid. Sett fra et tradisjonelt kristent ståsted er det heller ikke diskriminerende at to menn ikke kan gifte seg. Det handler ikke om å legge lokk på kjærligheten, eller for den saks skyld om å ville forby samliv. Det handler om at et ekteskap per definisjon består av mann og kvinne. Da må en kristen få lov til å hevde dette standpunktet uten å bli truet med yrkesforbud. Hvis det skal bli likestillingsombudets oppgave å vurdere om selve denne holdningen er diskriminerende og må forbys, har samfunnet beveget seg flere skritt i en retning som minner om samfunn vi nødig vil sammenligne oss med.

Dessverre synes en del av dem som forfekter en slik kvasi-pluralistisk virkelighetsforståelse å være lite mottakelige for motargumenter. Og de som seiler i samtidens medvind, får god fart. Men de står i fare for å bidra til en samfunnsutvikling der de selv ikke vil like sluttresultatet.

Hvis statskirken skal erstattes av statshumanismen, har vi ikke nødvendigvis kommet så mye lenger.

LES OGSÅ: I kke så liberalt likevel