Et forsvar for verbalinspirasjon

Verbalinspirasjon betyr ganske enkelt «ord-innblåsing». Tanken er at Gud har drevet de bibelske forfatterne til å skrive ned sitt eget ord ved Den Hellige Ånd (Matt 22,43; 2 Tim 3,16; 2 Pet 1,20–21. 3,15b–16), og det på en slik måte at hver eneste bok og hvert eneste ord i Bibelen regnes som Guds egne ord.

Den kjente kirkefaderen Augustin (354–430 e.Kr.) sa i sin tid:

«Jeg har lært å gi respekt og ære kun til Skriftens kanoniske bøker: av kun disse alene tror jeg fullt og fast at forfatterne var helt frie fra feil. […] Dersom vi er rådville på grunn av en tilsynelatende selvmotsigelse i Skriften, så er det ikke tillatt å si at forfatteren av boken har gjort en feil: men enten er manuskriptet mangelfullt, eller så er oversettelsen feil, eller så har du misforstått» (Geisler og Roach, Defending Inerrancy. 18. Min oversettelse).