En svekkelse av kristen innflytelse

De kan benekte det så mange ganger de vil, men den mest målbare virkningen av disse partidannelsene er etter alt å dømme en svekkelse av den kristne innflytelsen i norsk politikk.

Med dannelsen av det nyeVerdipartiet har floraen av kristne småpartier fått enda et nytt skudd på stammen. I løpet av de siste tiårene har vi sett en hel rekke eksempler på at kristne grupperinger samles for å utgjøre et alternativ enn de mer etablerte partiene. I praksis har partidannelsene i stor grad bakgrunn i misnøye med utviklingen iKristelig Folkeparti.

Verken KrF eller andre partier eier velgerne sine, og det er en demokratisk rett å arbeide for og opprette nye politiske partier. Men det er grunn til å stille alvorlige spørsmål ved den strategien disse partiene velger. Hvis målet er å sikre kristen innflytelse i norsk politikk, har vi etter hvert en del historisk bakgrunn for å si at mulighetene for å lykkes er små.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Nå er det altså utbrytere fraPartiet De Kristne som prøver på nytt. Partiet De Kristne fikk 0,6 prosents oppslutning ved stortingsvalget i 2013. Verdipartiet vil måtte kjempe hardt for å nærme seg dette.

Før Kristelig Folkeparti ble dannet i 1933, mente mange at det ville være uheldig å samle kristne velgere i et eget parti. Denne avisen var opprinnelig blant dem som var skeptiske til dannelsen av KrF.

Med tiden har imidlertid KrF vist sin eksistensberettigelse i norsk politikk. Det har vært mange harde kamper internt, og kampene er på ingen måte over. Men det er sant, som tidligere partilederDagfinn Høybråten gjerne understreket, at KrF har vært landets mest vellykkede økumeniske prosjekt.

I våre dager er den interne kampen om saker somekteskapsloven ogflytting av ambassaden iIsrael tilJerusalem hardere enn før, også internt i partiet. Dette er ganske sikkert medvirkende årsaker til at noen i fortvilelse velger å starte nye kristne partier. Kristelig Folkeparti gjør nok klokt i å merke seg dette. Men for dem som ønsker å endre ekteskapsloven eller å flytte ambassaden til Jerusalem, er det lite trolig at nye partier vil tjene denne hensikten bedre enn KrF kan gjøre det.

Partiet De Kristne fikk i 2015 valgt inn totalt tre kommunestyrerepresentanter. Den politiske innflytelsen er med andre ord begrenset. Det er lite som tyder på at virkeligheten vil være vesentlig forskjellig for Verdipartiet.

Bakgrunnen for denne analysen er at vi ikke kan få øye på velgergrunnlaget. I tillegg ser det ut for å være en gjentakende trend at disse partiene går i indre oppløsning etter hvert. Når et parti blir dannet med utgangspunkt blant annet i lederstilen til lederen av et annet parti, spørs det hvor langt man bør håpe å nå.

Det er all grunn til å anerkjenne hjertelaget til dem som involverer seg i disse partiene. Mange kan kjenne igjen fortvilelsen over å se at samfunnet skritt for skritt beveger seg bort fra den kristne arven som har vært til velsignelse for Norge på så mange måter. For kristne er det naturlig å møte denne utviklingen med både bønn og arbeid.

Når det gjelder samfunnspåvirkningen, er det imidlertid behov for en bedre strategisk gjennomtenkning enn det vi her ser utfolde seg. De kan benekte det så mange ganger de vil, men den mest målbare virkningen av disse partidannelsene er etter alt å dømme en svekkelse av den kristne innflytelsen i norsk politikk.