Ekstrem islamisme truer Midtøsten

Fra PLOs forhandlingssekretariat fikk vi bekreftet at de vil ha en fredsavtale med en demilitarisert palestinsk stat som lever side om side med Israel.

Ekstreme islamisters herjinger i flere land iMidtøsten endrer trusselbildet i regionen. ISILs overgrep mot minoriteter iSyria ogIrak bekymrer mange.

Folkemord i Irak?Da bør Norge bidra militært, mener KrF

DaKrFs stortingsgruppe sist uke besøkte Israel og palestinske områder, merket vi at dette preget både israelere og palestinere – og ikke minst den kristne minoriteten.

Den lutherske biskopen i Jerusalem sa det slik:

– Vi kan leve med muslimer, men ikke med islamister. Ekstreme islamister er en trussel mot annerledes troende. Minoriteter trenger bedre beskyttelse fra myndighetene i en rekke av Midtøstens land. Det er en menneskerettighet, og det må være en kampsak for norsk utenrikspolitikk.

Terrorgruppen ISIL har i sommer sjokkert verdenssamfunnet med sine massakrer og forfølgelser av etniske minoriteter og annerledes troende.

Da vi stod påGolanhøydene, vedQuneitra og så ut over Syria, ble vi orientert om hvordan ISIL hadde herjet og drept uskyldige i syriske landsbyer rett ved vårt utsiktsted, nær Israels befolkning ved Genesaretsjøen.

Avstandene er små. Vi som lever i Norge, glemmer lett at ikke alle er like heldig med sine naboer. Ordet sikkerhet får en helt annen betydning både for menigmann og politiske myndigheter når du er i dette området og opplever på nært hold hva som skjer.

Vi besøkte både Jerusalem og Ramallah. Begge steder hadde vi møter med politiske myndigheter. En forpliktende våpenhvile med mest mulig fri ferdsel for mennesker og varehandel kan bare kombineres med en slutt på at Gaza blir brukt som base for infiltrasjonstuneller og rakettangrep mot Israel.

Egypt har gjentatte ganger foreslått en våpenhvile langs slike linjer. Israel sa ja, men Hamas valgte å fortsette krigen. Det var et tragisk feiltrinn. Hamas sitt ja til å fortsette krigen forlenget lidelsene og kostet mange menneskeliv.

Det var viktig at president Abbas til slutt fikk Hamas til å godta Egypts våpenhvileforslag slik at krigshandlingene nå er opphørt. Sivilbefolkningen på Gaza og i Israel fortjener å slippe mer raketter, krig og terror.

Hamas-regimet i Gaza har de siste årene fått økende økonomiske problemer og mistet mye oppslutning. Om krigen kortsiktig gir dem noe støtte, er det vanskelig å se at deres militære linje fører til annet enn økt polarisering, gjensidig mistillit og nye runder med krig med få års mellomrom. Israel trakk ut sine bosetninger og styrker i 2005. Hamas tok makten i 2007. Siden har det vært tre kriger.

Hamas-regimet har feilet.Trolig vil de palestinske selvstyremyndighetene nå få en ny mulighet på Gaza. Vi får håpe de klarer å forbedre sikkerhetssituasjonen og folks levekår.

Det er nå avtalt lettelser i grenserestriksjonene overforEgypt ogIsrael kombinert med tiltak som skal hindre at Gaza brukes som utgangspunkt for angrep mot Israel. Mitt inntrykk fra møtene i Israels utenriksdepartement var at de så fram til å kunne gjøre forpliktende avtaler om dette med president Abbas og PLO.

Både fra israelske og palestinske politikere ble det understreket av veien til fred ligger i en forpliktende og kontrollerbar avtale om en tostatsløsning. Det bekreftet de i Israels utenriksdepartement. Fra PLOs forhandlingssekretariat fikk vi bekreftet at de vil ha en fredsavtale med en demilitarisert palestinsk stat som lever side om side med Israel.

Det finnes grupper både i palestinsk og israelsk politikk som ikke ønsker dette. Reelle forhandlinger krever vilje til krevende kompromisser.

Gaza-krigen til tross, kjente vi oss trygge. En natt fikk vi likevel erfare den usikkerhet mange israelere lenge har måttet leve med.

Rakettalarmen gikk. En rakett fra Gaza var underveis mot Jerusalem. De av oss som gikk ut i trappeoppgangen på hotellet, kunne der møte israelere som stod og ventet, flere eldre og noen unge foreldre med småbarn på armen.

Etter noen minutter lød et svakt drønn, og erfarne israelere kunne fortelle at den lyden betød at raketten var skutt ned i luften av Israels avanserte rakettforsvar. «Jernkuppelen» fungerte. Sivilbefolkningen ble beskyttet. Slik har Iron Dome heldigvis også fungert i forhold til mange av de flere tusen rakettene som er skutt mot sivilbefolkningen i Israel.

Stortingsgruppen besøkte også israelske high-tech-selskaper. Mobileye, som lager datastyrte styrings- og bremsesystemer for biler, demonstrerte hvordan trafikkulykker kan hindres med ny teknologi selv om sjåføren er uoppmerksom. Bedriften Orcam viste hvordan blinde og svaksynte kunne hjelpes til å lese og ferdes ute med optisk utstyr knyttet til en brille.

Israels ledende teknologi-miljøer gjør landet til en spennende samarbeidspartner også for norsk næringsliv. Under besøket tok vi opp behovet for en rask inngåelse av en bilateral forsknings- og utviklingsavtale mellom Norge og Israel.

Labour-politikeren Stav Shaffir, 30 år, er yngste medlem av Knesset. Hun er leder av Israel-Norge-foreningen i Knesset, en forsvarer av offentlige velferdsordninger og en tostatsløsning. I vårt møte med henne fikk vi et godt bilde av den interne diskusjonen i Israel. At demokratiet fungerer i dette landet, tross sterke motsetninger, gir håp.

I et Midtøsten preget av oppløsning, krig og mangel på sikkerhet og tillit, trengs det slike bekreftelser på at demokrati, rettsstat og menneskerettigheter kan fungere. Under vårt besøk ga vi konsekvent uttrykk for at slike verdier må legges til grunn. Veien til fred må bygge på at disse sett av verdier gjøres gjeldende for alle parter i konflikten.