Dette er gruppen som norske politikere glemmer

Det hjelper ikke at de til stadighet sier at de blir sjokkert over avsløringene som legges frem.

I løpet av desember og januar avslørte NRK gjennom programserien Brennpunkt, ved hjelp av grundig gravejournalistikk, hvordan virkeligheten ser ut i deler av norsk eldreomsorg.

Noe av det tristeste med disse dokumentarene er at det er nødvendig å gjøre denne jobben om igjen og om igjen. De av oss, som husker noen år tilbake, har jo sett slike avsløringer en rekke ganger.

Det er kanskje nok å nevne det såkalte eldreopprøret i 1990 som resulterte i at Stortinget fulgte kravet og bevilget en milliard kroner ekstra til eldreomsorgen. Senere har det vært flere aksjoner og protester med fokus på manglende omsorg for eldre mennesker.

Men det kan virke som om det ikke har noen langtidsvirkning utover den umiddelbare sjokkeffekten at man setter søkelyset på denne delen av et velferds-Norge som ikke fungerer.

Men hvor lenge fikk elendigheten overskrifter og prioritet i norske medier i denne omgangen? Hvor fort gikk det egentlig å glemme saken igjen? Det gikk ganske raskt når nyhetsbildet flommet over av den fryktelige jordskjelvkatastrofen i Tyrkia og Irak og stadig nye redselsscener fra krigen i Ukraina.

Mandag denne uken var det ny høring i Oslo Bystyre, etter krav fra opposisjonen, om situasjonen ved de kommunalt drevne helsehusene i byen. Hovedoppgavene til helsehusene er pleie, opptrening, rehabilitering og etterbehandling. Men NRK-programmene har avslørt manglende fagkompetanse, manglende bemanning, manglende oppfølging og en svært kritikkverdig totalomsorg.

Det er liten hjelp i at ansvarlige politikere sier at de ble sjokkert over avsløringene som ble lagt fram. Å bli sjokkert krever ikke store anstrengelsen. Det som virkelig er krevende er å få til en endring i mentalitet og grunnholdning hos de som sitter med ansvaret for at våre eldre skal ha et godt liv.

– Det er liten, eller ingen sammenheng mellom kommuner som bruker mest penger og kvaliteten på de kommunale tjenestene. Det var en av konklusjonene fra konsulentselskapet Agenda Kaupang i slutten av januar. De rangerer årlig Norges best drevne kommune.

Rådgiver Rune Holbæk pekte overfor NRK på at den konklusjonen også ser ut til å stemme når man bare ser på helse- og omsorgssektoren. Men dersom det ikke er pengene det kommer an på, hva handler det om da?

I et intervju med tidsskriftet Handikapnytt for nøyaktig fem år siden, sa tidligere statsminister Kåre Willoch at «Det er slik at et samfunn kan vurderes ut fra dets evne til å ta vare sine svakeste.». Det er et grunnsyn vi fullt ut deler.

Vi er nå inne i landsmøtetiden og alle partiene skal samles for å vedta politikken for kommende fireårs-periode i både kommuner og fylker. Vi regner med at eldreomsorgen vil få mye plass i dokumentene, og at løfter om penger og plasser vil florere.

Men det er ikke nok. Avsløringene denne vinteren viser at vi trenger en holdningsendring i omsorgen for våre svakeste. Men det er ikke noe som kan vedtas, hverken på riksplan eller lokalplan.

Hvor lenge fikk elendigheten overskrifter og prioritet i norske medier denne gangen?