Den røde fare

Høstens valg må kunne kalles et skjebnevalg for KrF, og med det tror jeg det også kan være et skjebnevalg for noe av det som betyr aller mest for mange av oss kristne. Dette skyldes ikke minst alternativet til en regjering med KrF - «den røde fare» på venstresiden.

Med KrF i regjering vil trolig abortloven bli uforandret på ubestemt tid. Noen innstramminger vil nok bli vanskelig, men vi slipper i alle fall en utvidelse på god vei mot en situasjon hvor fosteret vil kunne være levedyktig. På venstresiden har 4 av 5 partier gått inn for en utvidelse, noen av dem så radikale at det selv blant folk på venstresiden har kommet reaksjoner.

Den selverklærte venstreorienterte feministen Ida Rydeng kom med en klar oppfordring til politikerne på venstresiden: «Ikke stem for en utvidelse av abortgrensen før dere er villige til å stå sammen med sykepleiere som skal holde barna med selskap mens de dør».

Hun skrev i Klassekampen om hvordan sykepleiere som medvirker ved senaborter på norske sykehus må holde de ufødte barna med selskap i de siste minuttene de lever mens disse hiver etter pusten og langsomt kveles (Klassekampen 15.12.2020).

Det er også grunn til å frykte en kraftig innsnevring i trosfriheten om «den røde arme» får sitte med makten, med ditto alvorlige konsekvenser for en rekke trossamfunn. KrF var det eneste partiet på Stortinget som gikk mot en utredning av et forbud mot konverteringterapi (kanskje bedre kjent som «homoterapi»).

KrF fikk sikret en betydelig innsnevring, slik at det på dette området skal gjelde omtrent som overfor sex: Forbud mot tvang og overfor barn. Konverteringsterapi blant samtykkende voksne skal fortsatt være tillatt, slik at bønn og sjelesorg trolig i liten grad blir berørt. Aftenposten konkluderte her med at «KrF lot seg ikke konvertere».

Reaksjonene lot derimot ikke vente på seg fra venstresiden. Arbeiderpartiet kunne love at de ville gå lenger om de kom i regjering, og at de ville ha et totalforbud mot såkalt «homoterapi».

I SV reagerte man også kraftig, såvel som man i MDG tok avstand fra dette. Alle partiene på venstresiden går inn for et totalforbud, så det er ingen grunn til å tro noe annet enn at de vil jobbe for dette. Med de alvorlige konsekvensene dette kan få for alle kristne aktører som står opp for bibelens syn på kjønn og seksualitet.

Arbeiderpartiet tar også til orde for en overvåking av trossamfunn, hvor det skal settes opp en samfunnskontrakt mellom staten og disse aktørene for å sikre en «forutsigbar støtte».

Når partiet bl.a. går inn for et totalforbud mot konverteringterapi og 40 prosent kvinneandel i styrene, vil det kunne bli kroken på døren for en rekke trossamfunn. SV, MDG og Rødt vil erstatte KRLE-faget med et fag som tar bort kristendommens spesielle plass. Rødt vil også stanse all statsstøtte til skoler som ikke ønsker å ansette LHBTI-personer.

Norges behandling av og forhold til staten Israel må man kunne forvente blir betydelig forverret. Under den borgerlige regjeringen har det vært en kraftig økning i handelen med Israel. I regjeringserklæringen heter det at Norge vil legge til rette for styrket forsknings og utviklingssamarbeid, handel, turisme og kulturutveksling med Israel.

På venstresiden vil man legge seg på en helt annen linje. SV og Rødt støtter boikott, og stadig større deler av AP gjør det også. Selv flere Senterpartirepresentanter i norske kommunestyrer har stemt for en boikott.

Under den borgerlige regjeringen har det vært en kraftig økning i handelen med Israel.

Vil jeg unngå disse alvorlige tilstander må jeg stemme på et parti som har mulighet til å forhindre dette. KrF har i posisjon blant annet økt støtten til friskoler betydelig, og partiet var de første til å sikre fortsatt drift av friskoler når pandemien inntraff.

KrF har styrket kristendommens plass i skolen og gjort KRLE - faget til en obligatorisk del av lærerutdanningen. Grensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner er nesten doblet.

KrF har styrket familien kraftig gjennom støtteordninger, og gjort mye i kampen for de «svake». Bl.a. økning i barnetrygden for første gang siden 1998 og heving av kontantstøtten. Kontantstøtten sikrer både valgfrihet såvel som den i følge tall fra SSB har ført 4000 over fattigdomsgrensa.

Engangsstøtten til gravide er blitt kraftig styrket, fra ca 35.000 til 90.000 per barn under den borgerlige regjeringen. Det er blitt innført gratis kjernetid i barnehagen for familier med dårlig råd.

En omfattende Likeverdsreform er innført, hvor familier blant annet sikres en koordinator som kan følge familier med barn med diagnoser/spesielle behov, fra de er barn og ut i voksen alder. Fritidskortet er blitt innført som en prøveordning, og KrF vil gjøre denne ordningen nasjonal.

1300 nye varig tilrettelagte arbeidsplasser er blitt etablert (VTA), støtten til frivillig arbeid innen rus, psykisk helse og anti – mobbearbeid har økt betydelig, og det er blitt innført en kontaktfamilieordning for foreldre som venter barn med spesielle behov. Nå har akkurat regjeringen laget en nasjonal strategi mot nettrelaterte overgrep mot barn (med 30 tiltak).

Utviklingen i meningsmålinger i det senere gir også håp om at en borgerlig regjering fortsatt er mulig. Sp sitt fall har gjort at det ved flere målinger ikke er flertall for en regjering med Ap, Sp og SV. MDG ønsker en regjering uten Sp, og det er å håpe at partiet Rødt blir et for radikalt parti for Sp. Da har man et klart og tydelig regjeringsalternativ på borgerlige side, men det forutsetter at KrF og Venstre kommer over sperregrensen.

Vil du unngå en situasjon med det som Aril Edvardsen kalte «sekulære fundamentalister som vil ha sekulære sharialover», ja da mener jeg et KrF i regjering er den beste medisinen mot det. Godt valg!