Behov for tøffere teologer
Hvorfor skal man gidde å ha konservative og upopulære standpunkter hvis alt er like greit, spør Dagen på lederplass.
Tidligere rektor ved Norges Idrettshøgskole, Gunnar Breivik, stiller et høyst betimelig spørsmål i tirsdagens Vårt Land:
« Hvorfor tro på en samtidstilpasset kristendom snekret av dagens teologer?».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Utgangspunktet er debatten om Menighetsfakultetets profil.
«Det er stort behov for fremtidige lærere, både på MF og andre teologiske læresteder, som på en tøffere måte tør å utfordre samtidskultur og folkekirke med klare bibelsk forankrede forskningsstandpunkter», skriver Breivik.
Professor Breivik er selv teolog, og har studert filosofi og idrett. Han har også vært styremedlem ved Menighetsfakultetet i flere år. Med andre ord er det ingen lettvekter som uttaler seg.
I innlegget understreker Breivik at han støttet Menighetsfakultetets ønske om å bli akkreditert som en vitenskapelig høgskole. En konsekvens av dette er at lærerrådet og institusjonsledelsen ikke skal styre undervisning og forskning ut fra bestemte ideologiske, teologiske eller kirkepolitiske standpunkter.
Samtidig mener han det blir desto viktigere at forskningen er sakssvarende. Allerede i fjor stilte han i samme avis spørsmål om åpenbaringen som er nedfelt i Det nye testamente, blir tatt nok på alvor av dagens teologiske lærere og forskere.
«Det er fristende å vike unna de vanskelige og tøffe spørsmålene der en åpen lesing og rimelig tolkning av det nytestamentlige budskap kommer i konflikt med dagens normative konsensus innen akademia, kultur og politikk. Det gjelder spørsmål om livets to utganger, det ondes realitet, det ufødte liv, samliv og ekteskap, med mer. Det er fristende å unngå disse spørsmålene eller komme med nye hermeneutiske og postmoderne løsninger», skriver Breivik.
Utfordringen hans gir grunn til både takknemlighet og ettertanke. Altfor mye av MF–debatten har dreid seg om akademiske formaliteter. De virkelig brennende spørsmålene blir ofte stående ubesvart:
Hva innebærer det å drive med klassisk kristen teologi for dagens kirke, i vår virkelighet?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Flere lærere ved MF og andre teologiske læresteder lanserer med stor frimodighet lære som er fremmed for historisk kristen tro. Særlig tenker vi på synet på ekteskapet. Teologer som foregir å stå for et tradisjonelt syn, er tilsynelatende mer opptatt av å forsvare sine kollegers akademiske frihet enn av å argumentere mot dem.
Resultatet blir en teologisk pluralisme på liberale premisser. Hvorfor skal man gidde å ha konservative og upopulære standpunkter hvis man like godt kan si det som hylles av medier, politikere og opinion?
Igjen er det verdt å låne øre til Gunnar Breivik. Han spør om de nye løsningene er holdbare. Hvis vi forlater tanken om at vi leser Guds egen åpenbaring ut av Det nye testamente, mener han vi sitter tilbake med «mer eller mindre interessante og samtidsfornuftige oppfatninger om de religiøse spørsmål som kristendommen reiser».
Han mener dette ikke er det beste grunnlaget å leve og dø på.
«Hvorfor i all verden skulle jeg tro på teologer som i dag tidsriktig sier at samliv kan ta mange former, ikke bare mellom mann og kvinne, eller helvetet finnes ikke og alle blir frelst?».
Breivik forstår at det er fristende å gå i en slik retning. Det forstår også vi. Men vi spør som han: Er det sant?
Det spørsmålet burde kristne generelt og teologer spesielt legger enda mer vekt på i teologiske debatt.
Mer debatt: Her er de siste 100 publiserte meningsinnleggene i Dagen
Artikkelen fortsetter under annonsen.
