For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Debatt

BARNEFATTIGDOM: Ved siste måling vokste fremdeles over 11 prosent av barn i Norge opp i en fattig familie, skriver Tove Gundersen.

Barnefattigdom og psykisk helse i dyrtid

I snitt lever to til tre elever i hvert klasserom i en familie med dårlig råd.

Publisert Sist oppdatert

Det er dyrtid i Norge. Priser på nødvendige varer og tjenester stiger kraftig, og flere enn før baler økonomisk. Vi kjenner på fattigdomsfølelsen, og den rammer på mange plan. Den påvirker relasjoner, emosjoner og identitet. I tillegg påvirker fattigdommen helsa di.

En skamplett i politikken

Økende barnefattigdom har de siste 20 årene vært en skamplett i norsk politikk. Selv om tiltak og politisk velvilje har florert, har effekten vært minimal. Det var først i 2021, da barnetrygden for barn under seks år økte, at tallet gikk noe ned. Vi snakker om en nedgang på 0,4 prosent.

Powered by Labrador CMS