Debatt
LØSREVNE BIBELORD: Å ta Thomas' omvendelse til inntekt for at Gud der fremme skal bli «alt i alle», forstått som alle menneskers sluttfrelse, er et skoleeksempel på det løsrevne bibelords politikk, skriver Øystein Johnson.
Adobe Stock
Alle blir ikke frelst «der framme»
Her (Dagen 6.9.) er det mye sammenblanding, Kåre Kvangarsnes. Og en del input. Og ut kommer apokatastasien; læren om at alle mennesker skal bli frelst der framme. Det er jo ved første gjennomtenkning en god idé. For det første fritar det jo Gud ansvaret for å skulle sende noen til helvete (som han har makt til; Luk 12,5), for slik å re-humanisere ham fra vanlig teologisk oppfatning om de to utganger (Dan 12,2; Joh 5,28–29).
For det andre er det godt for oss kristne å skulle slippe å stå opp for fortapelsens realitet (Joh 3,16; 2 Tess 1,5–10). Og så er det så deilig befriende å skulle legge inn misjons- og evangelistårene, for ikke å si evangelisttårene, for alle blir jo frelst likevel. «… den som ikke tror, skal bli fordømt» i Mark 16,15–16 var vel å ta litt hardt i, Jesus! Det går bra likevel.
«Gud er ikke ferdig med den vantro ved dette livets slutt. Gud er kjærlighet og hans uttalte vilje og plan er at alle mennesker til slutt skal bli frelst og hylle ham – frivillig» (Kvangarsnes).
