Kristen tro og muslimsk innvandring

Helge Lurås er redaktør av nettavisen Resett. I sin bok «Knefall. Hvordan kristen skyldfølelse og venstresidens offermentalitet ødelegger Vesten» ønsker han å forsvare Norge som en homogen nasjonalstat. Derfor er han imot innvandring, særlig av muslimer.

Uakseptable påstander

Fremstillingen er en blanding av saklige fakta, lesverdige vurderinger, unyanserte beskrivelser og uakseptable påstander. Med rette tar han oppgjør med Frankfurterskolens «kritiske teori» som henter mye av sin inspirasjon fra Karl Marx og Sigmund Freud.

Han påpeker hvordan dagens identitetspolitikk fører med seg en utfrysingskultur overfor folk som tenker annerledes. Men mye av innholdet i boka kan jeg ikke slutte meg til. Dette er en debattbok. Jeg vil avgrense meg til å kommentere hans syn på innvandring.

Lurås fremholder at kristne – særlig protestanter – er positive til innvandring på grunn av skyldfølelse. De viser til at vestlige kolonimakter har undertrykt og diskriminert fargede folkeslag. Nå vil de «gjøre bot gjennom innvandring og i ytterste konsekvens ved å avskaffe oss selv som selvstendige ‹folk› og nasjoner», skriver Lurås.

Nestekjærlighet

En slik fremstilling er ensidig og mangelfull. Hvor mange og hvem bør få oppholdstillatelse i Norge? Dette er i prinsippet et politisk spørsmål der det er lov til å være uenige. Men jeg tror ikke Lurås har rett i at kristne som stiller seg positivt til innvandring, gjør dette for å gjøre bot for fortidens undertrykkelse.

La meg skissere en alternativ tenkning som finnes i store deler av det aktive kristenfolk. Budet om nestekjærlighet og Jesu misjonsoppdrag står her sentralt.

Nordmenn var velkommen til Amerika da nøden var stor i Norge. Flyktninger som krysset grensen til Sverige under krigen, ble godt mottatt. I dag blir mange fordrevet fra sitt hjemland på grunn av krig, nød og forfølgelse.

Både utviklingshjelp, nødhjelp og omsorg for flyktninger er oppgaver som Norge bør prioritere. Som borgere kan vi ved stemmeseddel og ytringer påvirke landets flyktningpolitikk.

Ikke bare andre kristne

Jesus har lært oss: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, og din neste som deg selv. Nestekjærligheten er ikke avgrenset til andre kristne. Jesus viser til den barmhjertige samaritan som tok seg av en fremmed.

Hans utfordring er radikal: «Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere!»

Men skal Norge åpne grensene for muslimer? Her er ingen grunn til å være naiv. Terroraksjoner fra militante islamske grupperinger som IS, Taliban, Hamas, Hizbollah og Boko Haram har skremt oss. Vi må ta sterkt avstand fra voldelige islamister. De er ikke velkommen.

Etniske norske fanatikere

Men vi må tenke nyansert. Mange muslimer flykter fra totalitære islamske stater der de har hatt det vanskelig. De aller fleste er ikke voldelige. De ønsker å leve i fred, og har vist dette i praksis. I de senere årene er det etnisk norske fanatikere som har stått bak de verste angrepene på demokrati og religionsfrihet i Norge.

Som kristne vet vi at muslimenes Allah er ikke den samme som Bibelens Gud. Det finnes ingen frelse utenom troen på Kristus. Dette må vi holde fast ved og forkynne med frimodighet.

Men Guds frelsesvilje kjenner ingen grenser. Jesus har gitt kristne misjonsbefalingen om å gjøre alle folkeslag til hans disipler. «Lær meg å skue med ditt blikk, hvert folk som liv og grenser fikk», lyder bønnen i en sentral misjonssang. Jesus ser mennesker som trenger frelse.

Ta godt imot dem

Ikke få muslimer er åpne for evangeliet. Kristne bør ta godt imot dem som kommer inn i landet. Det krever tid og innsats. Her kan være store kulturforskjeller.

Noen bærer på sterke traumatiske opplevelser. Her trengs tålmodighet og ekte omsorg. Samtidig er det en glede å se at Guds ord når inn.

Etter at Jyllands-Posten i 2005 publiserte karikaturtegninger av Muhammed, ble 150 mennesker drept i opptøyer i muslimske land. Lurås viser til dette for å skape motvilje mot muslimer. Og slike voldelige reaksjoner kan selvsagt ikke aksepteres. Trykkefriheten må vernes.

Ikke gjøre mot andre...

Samtidig må vi tenke over at trykkefrihet kan misbrukes. Vi bør ikke gjøre mot andre det som vi ikke vil at de skal gjøre mot oss. Vi misliker karikaturtegninger av Jesus, og bør forstå hvorfor muslimer reagerer.

Dessuten: Når muslimer får høre at vestlige demokratier bruker ytringsfriheten til å håne deres tro, kan de lett få både trykkefrihet, demokrati og Vesten i vrangstrupen. Å krenke andres tro har sjelden heldige konsekvenser.

Dette ble ingen vanlig bokmelding. Men en debattbok er skrevet for å utløse debatt. Denne omtalen får være et bidrag.