Russisk pinsevekkelse bidro til Azusa Street

Armeniske innvandrere gjenkjente lovprisningen og bønnene i Azusa Street fra russisk pinsevekkelse.

Jeg hadde, før mitt hjem ble utsatt for innbrudd, hærverk og tyveri, en bok av Demos Shakarian, fortalt til John og Elizabeth Sherrill. Shakarian ble nøkkelperson for grunnleggingen av FGBMI (Full Gospel Business Men International). Jeg tror boken het «Gledens agenter» , og tror den var kommet på Ansgar forlag. Jeg har imidlertid fått skaffet meg et eksemplar av den engelske originalen, «The Happiest People on Earth», og refererer til den her.

Shakarians familie, far og farfar, kom fra Armenia, landsbyen Kara Kala. Mange utvandret derfra til USA, vestkysten og Los Angeles, etter et budskap fra «gutteprofeten» Efim Gerasimovitsj Klubniken. Da han var 11 år, hadde Gud gitt ham et syn og et budskap om grusomme utrenskninger som ville komme, og som de burdte flykte fra – til Amerikas vestkyst. Disse utrenskningene kom også, i 1914, under det tyrkisk-ottomanske velde.

Efim var av russisk herkomst, og Demos sin farfar,som også het Demos, hadde opplevd under i familien da de i 1892 endelig fikk en sønn, Isak, som det var profetert om. Farfaren kjente også godt til de russiske pinsevennene som kom fra tid til annen i karavaner med overbygde hestevogner over fjellene. I omtrent 50 år hadde de kommet til Kara Kala, og fortalte om mirakler og noe de kalte «the outpouring of the Holy Spirit» blant russisk-ortodokse kristne. De praktiserte tungetale, profeti og helbredelser.

I 1900 kom ryktene at hundre russiske kristne var i anmarsj. Det ble en ydmykelse og oppvekker for farfar Demos, for han skulle lage stort velkomst-selskap for dem. Men istedenfor å be for maten avslørte den russiske patriarken at Demos hadde slaktet en okse med et lyte (blind på det ene øyet), og det var forbudt slik som i de gammeltestamentlige ofringene. Gud viste ham det, Demos ble ydmyket og overbevist om Åndens gjerninger.

Demos, sønnen Isak og mange andre utvandret til Amerika, og fant en armensk koloni i Los Angeles. De bosatte seg i 919 Boston Street, der de også holdt sine armenske gudstjenester. Demos jr. forteller i boken, s. 23–24:

«What comfort it must have given Grandfather to draw on spiritual support from this body of Christians. They had long since learned that God could speak to them directly from the Bible. With his need for work on his mind, Grandfather would kneel on the small oriental rug that had been brought from the old country and ask «for a word». Then the whole congregation would start to pray softly, often in the unknown, ecstatic languages called tongues. At last one of the elders would step to the Bible and place his finger on a passage at random. Always the words seemed to speak straight to the need. Maybe they were about the Lord’s faithfulness, or about the coming of milk-and-honey days just as the Boy Prophet had foretold. Well, the little Armenian church was waiting for those days to arrive, but at least while it waited, there were these beautiful moments of communion.

One day there was another encouragement. It happened that Grandfather and his brother-in-law, Magardich Mushegan (the same man who had predicted Isaac’s birth) were walking down San Pedro Street in Los Angeles, looking for work in the livery stables. As they passed a side road called Azusa Street they stopped short. Along with the smell of horses and harness leather came the unmistakable sounds of people praising God in tongues. They had not known that anywhere in the United States were people who worshiped as they did. They rushed up to the converted stable from which the sounds were coming and knocked on the door.

There were embraces, hands lifted to God in thanksgiving, singing, and praising the Lord, and Grandfather and Magardich returned to Boston Street with the news that Pentecost had come even to this distant land across the sea. No one knew then that Azusa Street was to become a famous name. There was a revival going on in the old livery stable which would spark the charismatic renewal in scores of different places around the globe.»

Så de gjenkjente lovprisningen og bønnene i Azusa Street fra de russiske pinsevennene og innflytelsen de hadde hatt på dem. Russerne var altså før Azusa Street.