Uten å fordømme er Bibelen veldig klar

I en lignelse forteller Jesus om ham som ville holde bryllup. Ingen ville komme. Da fikk tjenerne beskjed om å gå ut på gater og torg og hente inn «de fattige og uføre og blinde og lamme». (Luk 14)

Det er kanskje ikke slik du føler deg. Men det ble nok likevel som Jesus sa: Flere som har hatt det tøft kommer enn dem som tilsynelatende klarer seg bra.

Psykologien snakker om traumer. Men ikke bare fra voldsomme hendelser. Det finnes langsomme traumer også, over mange år, av vedvarende belastninger. Selv i pene møblerte hjem hvor alt så bra ut.

Slikt setter seg i nervesystemet, i selve motoren som driver oss. Psykologien kaller det «traumedriv». Dette pågår selv etter at årsakene er borte. Selv når svikt, trusler eller ulykker er forbi, fortsetter traumene å drive oss.

Bibelen er full av dramatikk og alvor, særlig i Det nye testamentet. Men vårt gamle traumedriv kan blande seg inn. Vi står der med Bibelens alvor, men kanskje også med en barndoms-skrekk som ikke fikk møte sin Jesus ferdig. Fordi mange kom fra tøffe bakgrunner kan dette prege kristne miljøer.

Uten å fordømme er Bibelen veldig klar på hva som skal få drive oss. Guds nåde. Hans kjærlighet til oss, og derfra vår kjærlighet til alle. Og det dype fellesskapet med Jesus og Far. (1. Joh 4, Joh 17) Dette handler ikke om noen ny lære, men å la alt det Jesus betalte for få komme til ham.